Over: Geologene Olav Melkild og Carl Fredrik Kolderup i felt. Foto: Univesitetsmuseet i Bergen.

 

– Siri Skretting Jansen –

 

En av Bergens Museums velgjørere, konsul Christian Børs, opprettet i 1892 et legat på kr. 50.000,-. I 1898 ble renter av legatet for første gang utbetalt til museet som da opprettet to faste stipendiatstillinger – en i botanikk og en i geologi. Carl Fredrik Kolderup ble på denne måten ansatt som museets første geolog. Da han startet som stipendiat bestod geologisamlingen bare av et veggskap og en gulvmonter med steinprøver. Men i løpet av hans tid som geolog ved museet skulle dette endre seg dramatisk.

 

 

Carl Fredrik Kolderup (1868 – 1942) var født i Bergen og etter examen artium ved Tanks skole i 1892 og ett år ved Krigsskolen, dro han til Kristiania for å studere ved Det Kongelige Fredriks Universitet. Han ble cand.real i geologi under veiledning av professor W. C. Brøgger i 1892.

I løpet av årene som geolog ved museet bygget han systematisk opp den mineralogisk-geologiske avdelingen. Flere saler ble etter hvert fylt opp med mineraler, bergarter og fossiler. Særlig viste samlingen av norske bergarter seg å bli  stor og viktig for fremvisningen av Norges mangfoldige geologi. Kolderups interesse for jordskjelv startet i 1899 da museet overtok ansvaret for registrering av jordskjelv i Norge. Han sørget for å skaffe Bergen Norges første seismograf i 1904. Den var klar i mai 1905 og registrerte sitt første jordskjelv allerede i juli 1905.

 

I felt

Kolderup var en ivrig feltgeolog og viet mye av sitt vitenskapelige virke til Vestlandets geologi, særlig er studier av anortositter, kambro-siluriske bergarter og devonfeltene viktige bidrag. Han disputerte i 1908 for dr.philos.-graden med avhandlingen Bergensfeltet og tilstøtende trakter i senglacial og postglacial tid. Hans kanskje mest kjente arbeid er Geology of the Bergen Arc System som han utga i 1940 sammen med sønnen Niels-Henrik Kolderup (også professor i geologi i Bergen). Etter dette er «Bergensbuene» blitt et kjent geologisk begrep.

Gjennom sine 42 år som tilsatt ved Bergens Museum, satte Carl Fredrik Kolderup betydelige spor etter seg. Han ble i 1914 (samme år som han ble utnevnt til professor) direktør for museet – en stilling han hadde helt til han gikk av i desember 1938. Årene som direktør var viktige for den faglige utviklingen og veksten av museet, som i sin tid ledet frem til etableringen av Universitetet i Bergen i 1946.

 

En god leder

I museets årsmelding for 1938 takkes Kolderup av etter et langt yrkesliv ved museet og her skriver daværende preses Wilhelm Mohr:

«Under vanskelige forhold, særlig etter nedgangstiden efter krigen, har han vist fremragende dyktighet som leder av museets økonomi og har innlagt sig fremragende fortjenester av institusjonens utvikling. Det har ved siden av hans stilling som professor vært et svært og krevende arbeide som vel har gjort sitt til at helbredshensyn nu tvang han til å fratre før aldersgrensen.»

 

Offentlig verv

I tillegg til Kolderup sin krevende jobb ved museet, hadde han i årenes løp også mange offentlige verv. Han var representant i bystyret og formannskapet. Han var varaordfører og fungerende ordfører (da rektor Geelmuyden var på Stortinget) i tiden etter Bergensbrannen i 1916. Kolderup satt som medlem av Høyskolens råd og deltok aktivt  i arbeidet med å få etablert Norges Handelshøyskole i 1936.

 

 

Dette er kanskje det siste offisielle bildet som ble tatt av C. F. Kolderup på Bergens Museum, 7. desember 1938. Han fratrådte ved utgangen av desember etter 42 år som tilsatt ved museet, de siste 25 årene som direktør. På bildet ses professorkollegaer. Stående bak fra venstre: Rolf Nordhagen, Wilhelm «Jack» Bjerknes og Bjørn Trumpy, sittende fra venstre: August Brinkman, Torbjørn Gaarder, Oscar Hagem, Carl Fred. Kolderup og Haakon Shetelig. Foto: Marcus.no, Universitetsbiblioteket i Bergen.