– Knut Rio –

I den etnografiske samlingen på museet har vi et portrett av en ung jente fra Grønland. I opplysningene våre om bildet får vi vite at hun heter Marie Epeyubs Datter, og at portrettet opprinnelig ble malt i 1747 av den kjente bergenske maleren Mathias Blumenthal. Håret hennes er bundet opp i en tradisjonell topp. I øret ses et europeisk smykke. Haken og hendene hennes er tatovert. I høyre hånd holder hun et fiskespyd med mothager og i venstre hånd ser vi en bunt med fisk. I det dramatiske fjordlandskapet ses kajakker nederst til høyre.

 

 

Plutselig død

På baksiden kan vi lese at dette er et nøyaktig portrett «av den grønlandske, gudfryktige og dydige jomfru Maria Epeÿubs Datter», som i 1746 reiste fra Grønland til København med Pastor Von Sylow og deretter videre til Halden hvor hun ble malt av Blumenthal. Samme år fulgte hun Von Sylow til Bergen for at hun det neste år skulle kunne returnere til Grønland. Men den vinteren ble hun syk og døde i 1748 hos Von Sylow på Haus på Osterøy.

En misjonsstasjon

Den tragiske historien til Maria begynner med at Arnoldus von Westen Sylow (1703-1763) fra Trondheim, på vegne av Hans Egede, oppretter en misjonsstasjon i 1742 som han kaller Fredrikshåb på sørvest kysten av Grønland, på det stedet som i dag heter Paamiut.  Han blir ikke en populær prest for å si det mildt, og han er ikke begeistret for de lokale grønlenderne. Han kaller dem «barbariske ville, tyv- og horaktige» som bare driver med «sang, trommespill, overtro og frådseri». Han forlater sin post etter kun fire år, og vender i 1746 tilbake til København igjen, og får i 1747 posten som sogneprest i Haus på Osterøy utenfor Bergen. For å demonstrere for kirken i København at han har gjort en god misjonærjobb bringer han med seg fem ungdommer fra Paamiut som han har klart å konvertere, Maria og fire gutter. Tanken var at de kunne bli utdannet som kateketer på det som het Seminaricum Groenlandicum i Danmark. Men de fire guttene dør raskt av sykdom, antagelig grunnet kopperepidemien som herjet på denne tiden. Maria blir derfor med Von Sylow videre til Bergen, hvor hun må være i karantene til sykdommen har gitt seg.

 

 

En imponerende jente

Poul Egede, sønn av Hans Egede, grunnleggeren av kolonien på Grønland, skriver faktisk litt om Maria i sine beretninger om Grønland. Sammen med en annen grønlandsk kvinne hjelper Maria ham betraktelig med hans ordbok, «Dictionarium Groenlandico». Dette kan ha foregått per brev, men det var også kontakt mellom dem, kanskje på Grønland eller i København eller i Bergen. Han sier hun er forundret over måten hun blir betraktet på her i Skandinavia, hvor folk spør henne hva som er feil med haken hennes hvor hun har en tatovering. De spør om hun var født slik med en sånn stygg hake, og hun må forklare for dem at det som de oppfatter som stygt her var hennes kvinnelige stolthet hjemme. Han forteller også at hun ikke gikk så godt over ens med Von Sylow. Hun kunne ikke få seg til å tro på en streng Gud, og derfor mishandlet Von Sylow henne. Men disse teologiske diskusjonene og hennes vilje til å holde på sitt gjorde Egede veldig betatt av Maria, og vi kan tenke oss at hun var en imponerende figur. Han skriver at hun var fornuftig, klok, og språkinteressert og at hun gav ham stor glede og arbeidslyst. Vi kan kanskje se for oss at det var denne lysende personligheten fra en fremmed kultur som gjorde at Blumenthal ville laget et portrett av henne?

Originalen til bildet malt i 1747 er i dag i svensk privat eie, men Blumenthal malte selv en kopi i 1753. Det bilde som vi har er en kopi malt på et mye senere tidspunkt på 1900-tallet av en ukjent maler.