– Kari Klæboe Årrestad –

 

Den er kanskje litt grotesk, kubbestolen i bygdeutstillingen på «Historisk Museum». Skoleungdom utbryter «Æsj!» og trekker seg unna når de ser stolen mens eldre nikker gjenkjennende og med et lite smil når de ser det samme. Hva gjør kubbestolen så unik, hvorfor er det slått inn mennesketenner i setet og hvor gammel regner vi med at slike stoler egentlig er?

 

 

Kubbestolen fra Telemark

Kubbestolen i bygdeutstillingen er dyp rødbrun på farge, slitt i sete og rygg.  Den er anslått å være fra 1800-tallet. Formen har lange røtter tilbake i tid – de går tilbake til forhistorisk tid.

I seteranden på denne stolen er det innfelt mennesketenner i to rader. Lengst fremme i setefronten er det er en enkel rad. Tennene i slike stoler ble slått ned i randen i selve kubben der det er stående treverk. De ble slått ned i eksisterende sprekker eller det ble laget en liten grop med en kniv. Museet har åtte kubbestoler med tenner og fem av dem kommer fra Telemark.

 

Hvorfor er det tenner i stolsetet?

Felling av melketenner er en spesiell begivenhet både for barnet selv selvsagt, men også som kulturfenomen. Negler og hår vokser ut igjen når det felles eller klippes, mens med melketenner vokser det ut noe helt nytt i kjeven der tennene stod.

I eldre tid knyttet man sterk tro til forholdet mellom kropp og sjel. Negler, hår og tenner måtte håndteres på riktig måte for ikke å utsette seg for fare dersom dette skulle havne i feile hender. Når en melketann eller en vond tann faller ut måtte man kvitte seg med den. Mange fortellinger fra ulike tradisjoner til ulike tider handler om dette. Noen steder er det fra nyere tid kjent at de ble ofret til en mus, mens i vikingtid ble de ofret til vetten Loke.

I den norrøne diktsamlingen Edda fra 1200-tallet er det beskrevet at barn får betalt for tanna og at det er lykkebringende å bære en felt tann i en snor. En melketann ble i mange europeiske land gitt til en mus fulgt av at en magisk formular. I Sveits sa man:

Müseli, müseli, nimm de Zah
Gim mer en schöne goldige dra,
Frei en schöe wisse
Ass ech’s Brot cha bisse.

 

I Nordland sa man

Mus, mus, minne
vil du gi meg ei beintann
skal eg gi deg ei gulltann

 

Gjenfødelse og fruktbarhet

Kubbestolene har som form lange historiske linjer, og tradisjonen med å slå inn tenner i dem er knyttet til troen på gjenfødelse og at man gjennom ulike ritualer kan sikre god fruktbarhet. Det at barn feller melketenner, og at det så dukker opp en helt ny tann på samme sted, er et kraftfullt bilde på gjenfødelse. Det er nærmest universelt å gi dette en spesiell rituell oppmerksomhet. At ofringen skjer i fysiske gjenstander, bunner i en tro på at gjenstander har ånd eller sjel og fungerer som medium for kontakt mot gudeverdene, en tro religionsvitenskapen kaller animisme.

 

Kubbestolen i sein vikingtid

Kubbestolens form går enda lengre tilbake i tid enn 1800-tallet. I Skandinavia er det funnet flere små kubbestoler i sølv brukt som amuletter fra vikingtid (800-1050), noen i kvinnegraver andre som løsfunn. Gravene er tolket som graver til volver, vikingtidens kvinnelige spåkvinne. I Birka i Sverige er det funnet i alt tre slik amuletter. To amuletter er funnet i Fölhagen på Gotland, og stammer fra at depotfunn, som er funn som er meningen å hente igjen. Det er også funnet en slik amulett på Fyrkat, Hobro i Danmark samt en på Gravlev i Jylland.

 

 

Miniatyr av kubbestol i sølv fra Fyrkat i Danmark. Foto: Naturhistorisk museum, Danmark.

 

Miniatyr av kubbestol i sølv fra Birka i Sverige. Foto: Gabriel Hildebrand, 2013-06-26, SHMM.

 

Anhengene fra Birka og Fyrkat over, sees i bruk på disse illustrasjonen øverst. I Birka var anhenget festet til et smykke, mens i Fyrkat var det del at et komplekst belte. Disse funnene er satt i sammenheng med det kvinnelige, og de knyttes til volven.

 

 

Hvem var volven?

Seid, seiðr, er en form for trolldomskunst for å spå om fremtiden, fjerne onde krefter, eller motsatt, å ta livet av noen, påføre sykdom eller ulykke, og påføre eller forsterke galskap. Seid var noe som i utgangspunktet bare kvinner ble innviet i og det var sett på som umandig å drive med det. Volven var en kultleder som drev med seid. Odin var en allmektig konge og krigernes gud, og også guden for magien og trolldomskunsten og spådom, noe som i utgangspunktet var en kvinnelig aktivitet. Volven utfører seid gjennom bruk av en volvestav, sang og et spesielt sete eller stol. Dette skal tillate sjelens reise. Slike små sølvamuletter er knyttet til volvens virke som seerske. Trolig kan kubbestolamulettene tolkes som tidlig kristne symboler på grunn av sin datering til brytningstiden mellom hedensk og kristen tid.

Fra sagalitteraturen kjenner vi fra Eirik Raudes saga at «volven» Torbjørg kommer til Herjolvsnes og det gjøres i stand høysete til henne; hun blir gitt en god mottakelse som skikken var. Volven Torbjørg var spåkvinne og ble kalt «Lille-volven». På Herjolvsnes skulle hun spå om fremtiden.

 

«Torkel byder Spaakvinden til sig, og man gjorde istand god Modtagelse, som Skik var, naar man skulde have en slig Kvinde til Gjest. Der blev reist et Høisæde til hende, og lagt Hynder paa det; deri skulde det være Hønsefjær».

                                                                                  Eirik Raudes Saga, Heimskringla

 

Formen på kubbestolen dukker opp allerede tidlig i forhistorien og har vært i bruk helt frem til vår tid. De spesielle kontekstene vi finner kubbestolene i, viser at de har hatt en særlig betydning i flere sammenhenger. Men det har vært ulik betydning til ulike tider. Det er dette som gjør dem så spennende.