— Karen B. Helle —

 

I 1850 ble overlege Daniel Cornelius Danielssen, som Bergens fremste og eneste internasjonalt berømte vitenskapsmann, medlem av direksjonen ved Bergens Museum, byens stolthet. Fra 1864 til 1892 var han deretter museets tredje preses og ledet museets videre utvikling gjennom 28 år. Det skulle bli svært betydningsfullt!

 

 

Tidlige år

Som 13-åring begynte urmakersønnen Daniel i lære hos apoteker Bull i Svaneapoteket, men fikk tuberkulose og gikk deretter over til legestudiet ved Universitetet i Kristiania. I 1841 ble han, bare 25 år gammel, tilsatt som den første legen ved St. Jørgens Hospital for de spedalske. Gjennom det banebrytende samarbeidet med professor C. W. Boeck og utgivelsen av storverket Om Spedalskhed i 1847 ble Danielsen sentral i den påfølgende internasjonale diskusjonen om spedalskhetens helbredelse og årsak. Etter omfattende studieturer til Paris, Berlin og Wien i 1843-44 og til sykehus i Paris, Sveits, Lombardia og Sardinia i 1847-48, sto Danielssen i 1849 for åpningen av Lungegårdens Sykehus for den spedalske sykdom. I 1850 ble Danielssen som Bergens fremste og eneste internasjonalt berømte vitenskapsmann, medlem av direksjonen ved Bergens Museum.

I 1855 ble Danielssen og Boeck belønnet med Prix Monthyon fra Akademie des Sciences i Paris, datidens mest prestisjefylte æresbevisning. I 1856 kom til og med Prins Napoleon for å forhøre seg om arbeidet hans! Året etter fikk Bergen nok en stor, statlig institusjon, Pleiestiftelsen nr. 1 for de kronisk spedalske, også denne ikke minst takket være Danielssens store innsats.

 

På Stortinget

I 1859-1873 var Danielssen en av Bergens fire representanter til Stortinget. Da var han allerede medlem av Vitenskapsselskapet i Kristiania, i dag Det Norske Vitenskapsakademi. Danielssen ble fort et samlende element for de venstre-radikale kreftene på Stortinget og sloss som en løve for alle sider av vitenskapen, enten det nå var for driften til Vitenskapsselskapet, for Bergens Museum eller for embetsmennenes lønner og enkepensjoner.

 

 

Nordhavsekspedisjonen

Danielssens største politiske seier nasjonalt var utvilsomt bevilgningen til den første norske Nordhavsekspedisjonen 1876-1879, ledet av professorene Henrik Mohn og Georg Ossian Sars. Danielssen var ikke bare en avgjørende støttespiller for zoologene Mikael Sars og sønnen Georg Ossian i deres innsats for den første nordhavsekspedisjonen. Danielssens egen deltakelse i Nordhavsekspedisjonen som lege, botaniker og zoolog i sommertoktene 1876- til 1878 var viktig for museet på mange måter. Det biologiske materiale ble deponert på Bergens Museum og vitenskapelig bearbeidet av museets medarbeidere gjennom mange årtier. Danielssen selv var også sentral i publiseringsfasen. I dag føres ekspedisjonens nesten 140 år gamle oppdagelser videre i Universitetets programmer for havovervåking og geobiologisk utforsking av Norskehavet.

 

Nytt museumsbygg

Danielssens største bragd for Bergens Museum var uten tvil realiseringen av museumsbygningen i 1865, dvs i dag den midtre delen av Universitetsmuseet på Muséplassen 3. Den opprinnelige byggesummen på kr. 60.000 var et spleiselag mellom Stortinget, Bergens Sparebank og Bergen Kommune, og bygningen sto ferdig i 1865 etter 3 års byggetid, men ble til slutt tre ganger så dyrt som forutsatt! Ved å låne ut bygningen til en storslagen internasjonal fiskeriutstilling i 1865 ble museet og byen berømt fra første stund, med uventet stor deltakelse fra utlandet og en stor triumf for Bergen. Slik fikk det lille miljøet rundt Bergens Museum stor betydning for fiskerirelaterte små og store virksomheter, ikke bare lokalt i Bergen, men også nasjonalt og internasjonalt.

 

 

Det Nyttige Selskap

Det Nyttige Selskaps historie er et annet talende eksempel på Danielssens brede engasjement lokalt. I 1876 ble han den tolvte preses i selskapet. Dette vervet hadde han helt til sin død i 1894. I løpet av 18 år styrte han både Bergens Museum og Det Nyttige selskap, til stor nytte for begge! Muséhagen fikk sitt første bidrag i 1886 og nasjonens første biologiske stasjon fikk sitt første bidrag i 1887. Begge tiltak ble ferdigstilt takket være Det Nyttige Selskap der flere av Museets konservatorer var sekretærer i selskapet.

 

En finger med i mange spill

Danielssen var også veileder ikke bare for sin assistentlege og senere svigersønn, Gerhard Armauer Hansen, oppdageren av leprabasillen i 1873, men også mentor for den purunge Fridtjof Nansen i hans doktorarbeid som museets 2. konservator (1882-1886) innen nervesystemets organisering.

Danielssen hadde i det hele tatt fingrene med i de fleste av byens kulturelle tiltak på hans tid. Han var sentral i oppstarten, ikke bare av Ole Bulls teater, men også av Bergens Billedgalleri og Fortidsminneforeningen og i en lang rekke formidlingsforeninger og selskaper.

 

 

Det var Bergens Museum, med praktbygningen fra 1865 og det vitenskaplige miljøet han skapte der, som ble Danielssens hjertebarn, selv om han hele tiden var lønnet som overlege ved Lungegårdshospitalet. Da han døde i 1894, uten gjenlevende familie, skjenket han Museet hele sin betydelige formue.

Danielssen fikk mange påskjønnelser for sin omfattende virksomhet. Han ble ridder av St.Olavs orden i 1863 og kommandør av 1.klasse i 1885, i tillegg til æresmedlemskap i flere vitenskapelige akademier og universiteter.