– Justin Kroesen –

Denne støpte kirkeklokken av bronse er en av de eldste bevarte kirkeklokkene fra middelalderen i Norge. Den tilhørte  Sandeid stavkirke i Ryfylke og ble flyttet over i den nye trekirken som ble bygget i 1814 og senere revet i 1906. Kirkelokken kom inn til Bergens Museum i 1907. Det var Svein Prest som fikk laget den – det står preget på selve klokken. 

 

 

Klokken er av den koniske, såkalte «sukkertopp-typen», med skrånende sider. Opphenget for klokken er en krone som består av seks sammenfiltrede halvringer. Nederst på klokken er det to smale, dekorative profilbånd over en kant som skråner svakt utover. Klokken har en runeinnskrift i relieff som sannsynligvis kan leses: «Svein prestr let gjera mik», oversatt «Svein prest lot gjøre meg». En alternativ lesning lyder: «[…] let bæria mik», oversatt «[…] lot slå meg». 

 

Det var vanlig at innskrifter på klokker i middelalderen ble holdt i første person, for å personifisere klokkens klang eller «stemme». Grunnen til at Svein, som trolig var bygdekirkens prest, donerte klokken, blir ikke eksplisitt nevnt, men det må antas at han fikk laget den til minne om seg selv og for sin egen sjelefrelse. Ingen datering er nevnt, men typen som klokken fra Sandeid tilhører opptrer fra slutten av 1100-tallet og gjennom hele 1200-tallet. Utsvingningen ved randen tyder på slutten av perioden, etter 1250. 

En annen middelalderklokke, som fortsatt befinner seg i Sandeid kirke, er enda eldre, kanskje fra sent 1100-tall. 

 

Detaljer:
Norge, 1250-1300, fra Sandeid i Ryfylke (Rogaland), på museet siden 1907
Bronse, H 56 x B 44 cm, inv. no. MA 513