– Else Johansen Kleppe og Kari Klæboe Årrestad –

 

Da Magdalene Abel formelt ble ansatt ved Bergens Museum fra 1907, hadde hun allerede arbeidet der i minst fem år! Ryktet var også at hun arbeidet gratis for museet – men det var ikke sant! I 30 år var hun en høyt skattet og pålitelig medarbeider som var helt sentral i museets daglige virke.

 

 

Magdalene Abel, eller frk.Abel som hun i alle år ble kalt ved museet, var født i 1869. Hun hadde seks søsken. Familien bodde i eget hus i Strømgaten 52 i Bergen. Det var to tvillingpar i familien, og hun var fra det ene. Både mor- og farsslekten hennes var av tysk opprinnelse og var sterkt forankret i det hanseatiske Bergen. For Magdalene personlig var bakgrunnen hennes «husgjerning», men hennes talenter strakte seg langt utover oppgaver i eget hjem.

 

 

Tegning, katalogisering, inn- og utlån og korrespondanse

Magdalene Abel ble ansatt som assistent ved Den historisk-antikvariske avdeling ved Bergens Museum med et bredt spekter av oppgaver knyttet til museets virke.

De hadde erfaring med at hun var en svært dyktig tegner. De første tegningene hennes for museet er datert 1902 og var av arkeologiske gjenstander. Hun fikk særlig anerkjennelse for sine arbeider som dokumentasjonstegner av runeinnskrifter. I en artikkel som blant annet omhandler runesteinen fra Tu i Klepp er det ”tegninger av stenen, som frøken M. Abel har utført” under Sheteligs veiledning.

 

 

Magdalena Abels funksjon som sekretær for Den historisk-antikvariske avdeling bør nevnes eksplisitt. Hun var meget språkmektig. I tillegg til norsk snakket hun tysk, fransk og engelsk. Hun var derfor betrodd å stå for brevkorrespondansen ved museet. Et eksempel som dokumenterer hennes brede allmenndannelse er en faglig henvendelse – på tysk – til P. Reinecke i Mainz håndskrevet av frk. Abel, men undertegnet av Shetelig. Helt fra første stund gjorde man seg nytte av hennes språkkunnskaper. Et annet brev som hun skrev på tysk var svar til musikeren Fritz Meyer i Braunschweig, som ønsket et bilde av Ole Bulls fiolin (skrevet 11. juni 1918). I korrespondansen etter frk. Abel, finnes det også brev med faglig innhold på fransk og engelsk.

 

 

Abels oppgaver ved museet begynte med oppgaver innen arkeologi og ikke minst dokumentasjonstegninger av arkeologiske gjenstander. Hennes interesse for og innsikt i forhold til de øvrige kulturhistoriske samlinger, førte til at hun også ble involvert i dokumentasjonsarbeid i forhold til disse. Ut- og innlån i forbindelse med utstillingsarbeid ble i stor grad frk. Abels ansvar. Det samme gjaldt lån i forbindelse med vitenskapelig ansattes forskningsarbeid. Andre forskeres behov for tilgang til museets kulturhistoriske samlinger og arkiver ordnet hun også opp i. Hun var en sentral person for museet ut fra den innsikt og oversikt hun hadde over Den historisk-antikvariske avdeling. Hennes brede fagkunnskaper og samvittighetsfulle oppfølgning av henvendelser til avdelingen gjorde nok at mange henvendelser kom direkte til henne.

Hun gjorde et formidabelt arbeid knyttet til katalogisering av kulturhistoriske gjenstander som var kommet inn til museet. Da hun kom til museet var bare 400 nummer tatt i bruk til gjenstander, mens ved utløpet av 1924 var dette økt til hele 11000!

 

 

Utgravninger

Våren 1909 kom det en melding om et myntfunn inn til museet fra lensmann Aga i Ullensvang. Dette var det senere så velkjente myntfunn fra Måge. Undersøkelsen av funnstedet ble gjort av Magdalene Abel, som foretok befaringen. Hun skrev i sin beretning at myntene sannsynligvis hadde ligget i den kleberskålen som ble funnet litt høyere oppe i skråningen. Funnet er sannsynligvis fra en røys bygget opp omkring en stor jordfast steinblokk, men det var noe «omrotet» står det å lese i rapporten.

 

 

Senere i 1909 og 1910 undersøkte A. W. Brøgger en steinalderboplass på Garnes i Åsane utenfor Bergen. Her deltok Abel både ved forberedelser, i selve utgravingen og i dokumentasjon og katalogisering av funn.

 

Abel hadde stor kunnskap og kompetanse med hensyn til pakking og forsendelse av gjenstander til museet. Hun fortalte folk hvordan ting til museet burde pakkes slik at de tålte transporten. Høsten 1909 ble det gjort et gravfunn i Oppstryn i Nordfjord. Frk. Abel instruerte om hvordan funnet burde pakkes for videreforsendelse til museet i Bergen. Om eventuelt vederlag skrev hun følgende (svarbrev av 24. sept. 1909): «Betalingen kan først bestemmes naar sakerne er indkommet; finder og grunneier har like ret til godtgjørelse, hver med en halvdel, som De for øvrig vil kunne se av vedlagte exemplar av loven». Hun skrev videre at museet ville sette pris på alle de opplysninger om funnet som kunne skaffes. Det ble også nevnt at museet ville godtgjøre utgifter til forsendelse av funnet.

 

Betaling?

Etter 25 års ansettelse sa Abel opp sin stilling da hun fylte 60 år i 1933. Hun hadde da arbeidet med det hun var aller mest interessert i og svært dyktig til.

Og, betaling for arbeidet? Joda, midlene til hennes lønn ble hentet fra andre steder enn det ordinære budsjett nokså snart etter hun var blitt ansatt. Allerede fra 1. januar 1909 ble Abels lønn tatt fra det som het Præmieobligasjonsfondet fremgår av årsberetning for 1909.

 

Kilde:

Else Johansen Kleppe: ”For Bergens Museum ærbødigst M. Abel assistent”. Om frk. Abels fremragende innsats for museet fra 1907 til 1933”, i «Motstrøms. Venneskrift til Jenny-Rita Næss». Bergen Museums Skrifter. nr.29, 2009.