Over: Fra boken «Steinbyen Bergen». Foto: Helge Sunde
– Øystein J. Jansen og Tom Heldal –
Historien om boken STEINBYEN BERGEN startet tidlig på 1990-tallet med at to bergenske geologer, Tom og Øystein, skulle lage et lite hefte om den geologiske historien til steintypene man kan finne i bergenske gater og bygninger. Hvilke steiner er det og hvor kommer de fra?
Et lite hefte vokser
Utgangspunktet vårt var kjennskap til den lokale geologi på Vestlandet og en liste over steintyper brukt i en del sentrale steinbygninger i Bergen – levert fra lokale steinbrudd. Listen var laget av prof. Niels-Henrik Kolderup ved Geologisk institutt ved UiB – en mann med både natur- og kulturfaglige interesser – av den gode gamle skole.
Arbeidet med boken tok lang tid, syv -åtte år og det lille heftet som vi planla, ble til en rikt illustrert bok på 200 sider. Årsaken var at byens steinhistorie måtte finne sin plass i byhistorien – og der var vi begge amatører. Vi manglet kunnskap om byens kulturhistorie og fagfelt knyttet til denne. Arkeologi, i grenselandet mellom natur og kultur, hadde vi litt peiling på, men kunsthistorie, historie og arkitektur kjente vi svært lite til.
Tverrfaglighet
Møtet med disse fagene og deres representanter var en stor opplevelse, slik tverrvitenskapelige prosjekt ofte er. Det utløser nye tanker, ideer og inspirasjon. Bergen bys historie ble en rød tråd for oss og under utallige besøk på Bergen offentlige bibliotek på jakt etter litteratur om Bergen – såkalt «Bergensiana» – vokste vår kunnskap og interesse for byen vår.
Historien om Håkonshallen, Bryggen og byens kirker ble sentrale kunnskapskilder til byens middelalderhistorie, men underveis til vår egen tid tok vi selvsagt med oss spennende historier som Slaget på Vågen i 1665, historien om Dyveke og diverse bybranner – ikke minst den siste i 1916 som la store deler av byens sentrum i aske.
Arkitektur ble selvsagt sentralt, og vi lærte oss etter hvert de arkitektoniske kjennetegn for ulike stilepoker i arkitekturen – og å sette pris på slik kunnskap. Jugendstilen med sine svungne linjer, utstrakt bruk av stein og mindre «krimskrams» enn den foregående historismens bygninger ble selvsagt geologenes favoritt!
Tilbake til bruddene
Torgallmenningens nye steinlegging, Bård Breiviks steinsøyler og kommunens gatebruksplan med mye brostein ble også inspirasjon for oss. Det ble særlig viktig å vite hvor hver eneste brostein kom fra – er det Bømlo eller Stamnes … eller er det en østlending!
Vi ble bitt av basillen og etter at «Steinbyen» ble utgitt i kulturbyåret 2000 fortsatte vi jakten på middelalderens leverandører av kleberstein til byens kirker fra lokale steinbrudd – stein for stein. Og så har vi fulgt marmoren fra Marmorøyen i Nordåsvannet til Christiansborg Slott og Marmorbroen i København – levert i 1740-årene.
Vi fikk stor frihet til å skrive teksten og valgte å gjøre språket typisk bergensk – med glimt i øyet – og svært muntlig … noen forteller at det er som å høre oss skarre når de leser – på godt og vondt.