2018 Lønningen lystgård åpner i Bergen Botaniske Hage

Over: Foran Lønningen lystgård er det etablert et hageanlegg. Dette er en moderne tolkning av en renessansehage som ofte var anlagt i tilknytning til hus av denne typen. Foto: Siri Skretting Jansen, Universitetsmuseet i Bergen.

 

 

– Siri Skretting Jansen –

 

Et flott kulturminne, restaurert etter alle kunstens regler, lever videre som en viktig formidlingsarena i Bergen botaniske hage på Milde.

 

Lønningen lystgård ble åpnet for bruk i Bergen botaniske hage 30. september 2018. I front ses deler av Arkimeds’ labyrint. Foto: Avinor/Pandora.

 

En gammel lystgård får nytt liv

Lønningen lystgård åpnet 30. september 2018 i Bergen botaniske hage på Milde. Lystgården stod opprinnelig på Lønningen, ved siden av Flesland flyplass, men måtte vike da flyplassen skulle utvides. Avinor, som har vært husets eier siden 1977, fikk tillatelse til å ta huset ned, men pålegg om at det måtte settes opp igjen på et sted hvor det kunne brukes videre av et mer allment publikum. Lystgården skulle ikke bli en privatbolig. Plasseringen falt på Bergen botaniske hage på Milde med utsikt mot Fanafjorden.

Bergen botaniske hage ble innviet i august 1996 og er således en relativt ung og moderne hage. Hagen på Milde overtok som Universitetet i Bergen sin botaniske hage med aktiv forskning og forvaltning etter Muséhagen i Bergen sentrum. For at Lønningen lystgård skulle bli et funksjonelt tillegg til hagens virksomhet og ikke bare et gammelt hus, måtte bygget tilpasset dagens moderne behov.

 

I den moderne kjelleren av lystgården blir det holdt ulike kurs, møter, undervisning og foredrag for et bredt publikum. Her fra kurs i kurvfletting vinteren 2019. Foto: Siri Skretting Jansen, Universitetsmuseet i Bergen.

 

En ny og utvidet kjelleretasje har gitt rom til en undervisningsavdeling, åpne toaletter for publikum og tekniske løsninger som tilfredsstiller dagens krav. I hovedetasjen er de gamle stuene og kjøkken blitt en flott lokale for seminar, møter og middager. Over denne etasjen har de ansatte i hagen fått kontor, møterom og et rom spesielt tilegnet arbeid med frø. Huset brukes til ulike formidlingsaktiviteter, til møter og samlinger for Universitetshagene, for museet og hele UiB.

Lønningen lystgård ble gitt fra Avinor som gave til Universitetet i Bergen ved åpningen i 2018.

 

I lystgårdens hovedetasje er det flere stuer og et flott gammelt kjøkken. Det er fyr i den gamle gruen som møysommelig er bygget opp – murstein for murstein og der etter slemmet og malt. Foto: Thor Brødreskift.

 

Lønningen lystgård

Lønningen lystgård har en lang og variert historie. Selve Lønningen gård har trolig eksistert siden vikingtiden, og var i middelalderen eid av Munkeliv kloster som beholdt gården frem til 1660. Huset og eiendommen rundt har vært lystgård, drevet som gård, vært barnehjem og bolig for lufthavnsjefen. I de siste årene før restaurering ble huset brukt i sosiale sammenhenger for Avinor ansatte.

Huset ble først antatt til å være fra slutten av 1700-tallet, men nyere undersøkelser antyder at det ble reist så tidlig som i 1730-årene.

Det er et midtarkhus, sammensatt av to tømmerkjerner med en gjennomgående midtgang under en opphøyd ark. Denne typen borgerhus med symmetrisk planløsning, var ganske enerådende i Bergen på denne tiden. Dører og listverk er utført i senrokokko-stil.

Det antas at navnet Lønningen kommer av oldnorske «løyning» eller «løyningr», et sted som ligger bortgjemt. Det antas videre at gården ble ryddet i vikingtid, og det nevnes sagn om en Nesjekonge som skal ha bodd på gården.

 

Hageanlegget i front og Lønningen lystgård bak. Foto: Avinor/Pandora.

 

Hageanlegg

Hus av denne typen hadde gjerne en renessansehage i front. En slik hage ble det ikke funnet rester av der huset stod på Lønningen. I forbindelse med rehabiliteringen av lystgården er dette idealet derfor omtolket og gjenskapt. Innholdet i hagen vil variere i botanisk tematikk.

I tilknytning til hageanlegget rundt Lønningen lystgård er det anlagt en labyrint som har fått navnet Arkimedes’ labyrint. 1234 barlind (Taxus baccata) plantet sammen i matematiske formasjoner; spiraler og symmetrier som vi finner i naturen. Labyrinten ble planlagt av matematiker Hans Munthe-Kaas sammen med landskapsarkitekt Anne Irgens. I labyrinten kan både barn og voksne gå seg vill, miste veien og finne veien tilbake igjen. Naturlig nok er den blitt en publikumsfavoritt.

 

Kilder

Åse Tveitnes (artikkel i pdf) : Historia i veggene. Lønningen lystgård >

Her kan du se interiøret fra Lønningen lystgård og hvor fint det er blitt i det nesten 300 år gamle huset.
https://youtu.be/EP58cTCHXYA?list=PL_LcKJotoHz7mnBdbwcUSUSSsEZumPs0W

I denne videoen forteller håndverkere hvordan de har jobbet med å ta huset ned, merke alle bygningsdeler, murstein for murstein, planke for planke, og sette det opp på sin nye plass i Bergen botaniske hage. https://youtu.be/uNVIYBDRUxk