Over: Isbryteren Kronprins Haakon. Foto: Anne Helene Solberg Tandberg, Universitetsmuseet i Bergen.

 

– Nicolas Straube,  Anne Helene S. Tandberg og Jon Anders Kongsrud –

 

«Antarktisekspedisjonen 2019» var en del av arbeidet med å forstå havområdene i den norske sektoren utenfor Dronning Maud Land. Den antarktiske jomfruturen til forskningsisbryteren Kronprins Haakon gikk til «Kong Haakon VII Hav» i det sørlige Antarktis sommersesongen i 2019. Nye fiskearter og virvelløse dyr dukket opp!

 

 

Uutforsket havområde

Området som strekker seg fra 0°Ø til 15°Ø og fra kanten av Sydpolkontinentet og nord til 60°S har nesten ikke vært undersøkt tidligere, men ble endelig studert av forskere fra Norsk Polarinstitutt, Havforskningsinstituttet og Universitetet i Bergen med flere i 2019. For å gjennomføre denne lange undersøkelsen ble Norges mest moderne forskningsskip, isbryteren Kronprins Haakon, brukt. Til sammen er nå mer enn 900 biologiske prøver, som representerer et spennende og bredt mangfold av marine dyr, nå del av Universitetsmuseets vitenskapelige samlinger. Disse biologiske prøvene danner et viktig referansepunkt for fremtidige undersøkelser og forskning, for eksempel innen utredning av biologisk mangfold og biogeografiske mønstre.

 

Spennende funn

Et av flere spennende funn er en ny art av gylden korall fra 1500 m dyp. Mens korallen allerede er publisert og har fått sitt vitenskapelige navn Chrysogorgia lunae, vet vi samtidig at vi har flere andre nye arter – blant annet innen både mangebørstemarker og krepsdyr. De innsamlede fiskeartene er av stor interesse for flere ulike prosjekter, blant annet en ny utgave av boken «Fishes of the Southern Ocean» og pågående forskningsprosjekt som studie av evolusjonære prosesser og utvikling av såkalte isfisker, fisker som er adaptert til et liv i minusgrader, i Sørishavet. Vi var også i stand til å rapportere en sjelden art av skjærende ål for første gang fra antarktiske farvann.

 

 

Genetiske og morfologiske studier

I det pågående arbeidet med materialet fra Kong Haakon VII Hav gjennomføres omfattende genetiske og morfologiske studier av ulike fisk og virvelløse dyr, og disse data bidrar til en bedre forståelse av biologisk mangfold og utbredelse av arter i havmassene rundt det Antarktiske kontinentet. Dette er et spennende internasjonalt samarbeid der forskere fra en rekke land og flere kontinent bidrar til opparbeiding av materiale og produskjon av data som videre inngår i ulike forskningsprosjekt.  Samlingene våre er av stor verdi for å dokumentere og forstå biomangfoldi antarktisk dyphav, og er av avgjørende betydning for utvikling av gode forvaltningsplaner og for bevaringsbiologi i dyphavet. I 2024 ble den første planen for å gjøre deler av Kong Haakon VII Hav sendt inn til den internasjonale organisasjonen CCAMLR (Konvensjonen for bevaring av marine levende ressurser i Antarktis  – Convention for the Conservation of Antarctic Marine Living Resources), her var både materialet vi samlet inn og forståelse vi allerede har fått fra det en viktig brikke i kunnskapsgrunnlaget.