1900 Mineralutstillingen – hva er det med apotekere og mineraler?

– Siri Skretting Jansen –

Det er ikke tvil om at museets styre eller direksjon, har hatt stor betydning for utvikling, drift og samlingsutvikling gjennom institusjonens første 100 år. Både gjennom faglig interesse og ikke minst gjennom økonomiske bidrag har de mange menn som deltok i ledelsen av museet satt sitt preg på utviklingen.

 

Professor i geologi (og direktør for museet) Carl Fredrik Kolderup (t.v.) og apoteker Johan Lothe i Muséhagen, antagelig i forbindelse med feiring av museets hundreårsjubileum i 1925. Lothe var på denne tiden preses (det vil si styreleder) for museet. Foto: Marcus, UiB.

 

Det kan virke som om direksjonens mange apotekere hadde en svakhet for mineraler og bergarter. To av stifterne som stiftsamtmann Wilhelm F. K. Christie (1778-1849) fikk med seg i 1825, da han etablerte Bergens Museum, var apotekere; nemlig Georg H. Monrad (1793-1828) og Johan S. Bull (1787-1838). I beskrivelsen om deres interesser, fremkommer det at begge var interessert i mineraler og at det var disse to som første gang ordnet museets mineralsamling. Apoteker Monrad var en mann som foretok en del reiser i sitt virke for Løveapoteket og han kjøpte samtidig inn objekter til museets voksende samlinger, særlig gjaldt dette mineraler og krystaller. Han klarte å sette sitt preg på mineralsamlingen i løpet av de første tre årene av museets historie. Monrad døde allerede i 1828. Etter hans død, skal den gamle ”Monradske samling” ha blitt skjenket museet. Dessverre har det ikke vært mulig å spore opp hvilke objekter som stammer fra denne samlingen.

 

Fra grosserer A. Wallendahl fikk museet flere prøver av stibnitt eller antimonsulfid (Sb2S3) fra Shikoku i Japan. Foto: Siri Skretting Jansen.

 

Senere kom det flere apotekere inn i direksjonen som skaffet museet viktige geologiske objekter. Etter Johan Lothe (1855-1932) har museet i dag flere flotte objekter som fortsatt brukes i utstillinger. Når Lothe begynte å skaffe museet disse objektene, er uvisst. Det er også usikkert om han foretok innkjøp på egenhånd eller om det var etter anmodning og ønske fra musets første geolog Carl Fredrik Kolderup (1868-1942) som tiltrådte sin stilling i 1896.

 

Mineralet mikroklin (KAlSi3O8) kan opptre med en nydelig turkis farge og kalles da amazonitt. De to prøvene som er utstilt i Muséplassen 3 er fra Colorado, USA, og er en gave fra apoteker Lothe. Foto: Siri Skretting Jansen.

 

Fra apoteker Høinæss bo mottok museet flere utenlandske mineraler. Også andre fremstående bergensere enn apotekere, medvirket til å skaffe museet verdifulle objekter til mineralsamlingen. To av Bergens kjente grosserere Christian Gerhard Ameln Sundt (1816-1901) og August Wallendahl (1864-1923), bidro til utviklingen av mineralsamlingen, i tillegg bidro de med betydelige økonomiske midler til museet.

 

MU4049 er en prøve med tre håndstore, kubiske krystaller av blyglans (PbS) på en seng av dolomittkrystaller. Prøven som står i utstillingen Krystaller – se de vokser! kommer fra Missouri, USA, og er en gave fra apoteker Lothe. Foto: Universitetsmuseet i Bergen.

 

I jubileumsboken fra 1900 – i anledning av at Bergens Museum feiret sine første 75 år – skriver daværende direktør Jørgen Brunchorst følgende: Mineralsamlingen var i 1892 yderst ubetydelig og uanseelig. Den er nu, næst universitetets, ubetinget den bedste i landet, hvad der skyldes en stor og pragtfuld samling, som grosserer SUNDT i 1893 lod indkjøbe i Ems og skjænkede museet.  Samlingen som ble kjøpt inn hadde tilhørt Josef Hess i Ems, Tyskland og var på rundt 3500 objekter.

 

Flere av gavene fra apoteker Lothe har blitt omtalt i populærvitenskapelige vendinger i ulike aviser. Her to artikler om ametyst og blyglans fra 1959 i serien Godbit fra samlingene som gikk flere tiår i Bergens Tidende (BT). Faksimile fra Bergens Tidende.

 

I dag er 21 objekter fra Lothe og 25 fra Sundt, utstilt i museumsbygningen på Muséplassen 3. Opp gjennom årene er det mange privatpersoner som har bidratt til mineralsamlingens vekst. Helt til våre dager har amatørgeologer gitt godbiter fra sine samlinger til museet.