— Kari Loe Hjelle –

 

Botaniker, pollenanalytiker, systematiker, bestøvningsøkolog, plantegeograf; store avhandlinger, floraverk og krydderbok, klosterplanter og vossakvann; debattant og formidler med mer enn 200 artikler i Naturen. Knut Fægri har blitt omtalt som en nestor i botanikk og mottok utmerkelsen som en av det 19de århundrets mest betydningsfulle botanikere!

 

 

Hans bakgrunn

Knut Fægri var født i Bergen i 1909 hvor familiens hage på Frydenlund i Sandviken ga inspirasjon til den unge Fægri som tidlig visste at han ville bli professor i botanikk. Fægri ble selv boende på Frydenlund, hvor hagens prydbusker opptok han til det siste. Som nevø av professor Jørgen Brunchorst, Bergens Museums første botaniker, direktør og grunnlegger av Muséhagen, fikk Fægri tidlig et forhold til museet.

Han studerte ved Bergens Museum med Jens Holmboe og Rolf Nordhagen som lærere og tok dr. graden i 1934, bare 25 år gammel på en studie av vegetasjonssuksesjoner på morener i Jostedalen. Det var imidlertid pollenanalysen som skulle bli hans hovedinteressefelt og han var sentral i utvikling av metoden. Han deltok på et kurs i pollenanalyse arrangert av den svenske geologen Lennart von Post på 1930-tall. Her deltok også den danske botanikeren Johannes Iversen, som han noen år senere skrev lærebok i pollenanalyse sammen med. Læreboken ble første gang gitt ut i 1950, senere i flere reviderte utgaver.

 

 

Samabeid med Haakon Shetelig

Av Fægris større arbeider er vegetasjonshistorien på Jæren (1940) og Bømlo (1943) sentrale. På Bømlo jobbet han tett med arkeolog Haakon Shetelig og kunne belyse sammenhengen mellom bosetning og menneskelig aktivitet. Han identifiserte introduksjonen av jordbruket, «landnåmet», som han karakteriserte som et avgjørende skille i vegetasjonshistorien; «punktet der mennesket begynte å påtvinge naturen sin vilje for å tjene sine formål». Med Bømloundersøkelsene la Fægri og Shetelig grunnlaget for det tverrfaglige samarbeidet mellom arkeologi og botanikk som skulle bli viktig resten av 1900-tallet og fortsatt står sterkt ved Universitetsmuseet.

 

 

Opprettelse av et pollenlaboratorium

Knut Fægri ble ansatt som professor i botanikk ved Bergens Museum i 1946, fra 1948 Universitetet i Bergen. Med støtte fra NAVF fikk han i 1947 opprettet et nasjonalt laboratorium for pollenanalyse, en metode som da hadde vist seg viktig både innen botanikk, arkeologi og kvartærgeologi. Fægri fikk samtidig tre yngre medarbeidere knyttet til pollenlaboratoriet som gjorde vegetasjonshistoriske undersøkelser på Østlandet. Han selv fortsatte med undersøkelser på Vestlandet, bl.a. med studier av bøkens og granens innvandring. Etter bybrannen på Bryggen i 1955 identifiserte han plantemateriale fra utgravningene, uten at dette ble prioritert på den tiden, men etnobotanikk går som en rød tråd gjennom Norges Flora som første gang ble publisert i 1958–1960. I 1966 kom læreboken i bestøvningsøkologi som Fægri skrev sammen med nederlenderen L. var der Pijl. Som professor i botanikk bygde han opp sterke fagmiljøer der hans studenter deltok i større tverrfaglige prosjekt, som Lindåsprosjektet og Hardangerviddaprosjektet, tett knyttet til det arkeologiske miljøet ved Historisk museum, og pollenlaboratoriet ble nyttet av kvartærgeologer så vel som botanikere.

 

 

Raus og lynende skarp

Fægri krevde mye av sine studenter og på spørsmål om pensum, kunne han peke på biblioteket. Alltid hjelpsom og interessert i å dele av sin kunnskap, raus og lynende skarp. Hans formidlingsevne og arbeidskapasitet var stor og samfunnsengasjementet ustoppelig, ikke minst som forsvarer av naturen mot ødeleggelser. Gjennom sin innsats som redaktør for Naturen gjennom mer enn 30 år, publiserte han nyheter fra forskningsfronten og botaniske finurligheter. Han kom daglig til sitt kontor, deltok på internasjonale konferanser og var faglig engasjert til det siste. Sommeren 2001 fikk han gjensyn med Jostedalen gjennom et TV-program produsert i NRK. Han satte faglige diskusjoner høyt, men satte også stor pris på sosiale sammenkomster i fagmiljøet, deltok i forberedelsene og var gjerne den første på plass for å rydde dagen etter.

 

 

Studentenes forkjemper

Fægri var engasjert i universitetets utvikling, studentenes rettigheter og studentdemokratiet og var stolt over at han, sammen med geolog Niels-Henrik Kolderup, fikk gjennomslag for prinsippet om studentenes representasjonsrett i Universitetets styrende organer. Som Fægri på sitt karakteristiske vis beskrev, «mot en mildest talt uinteressert majoritet». For sitt studentengasjement ble han utnevnt til ridder av Pinnsvinsordenen (Studentersamfunnet i Bergen).

 

En museumsmann

Da Fægri døde i 2001 var den siste professor som universitetet hadde «arvet» fra museet gått bort. Han var museumsmann og forfektet alle museets funksjoner – samlinger, forskning og formidling. Som professor i systematisk botanikk, var herbariet referansemateriale for taxonomisk forskning. Ved pollenlaboratoriet bygde han opp en referansesamling for pollenkorn knyttet til materiale i herbariet. I en artikkel om museenes rolle i universitetene, er han klar i sin omtale av samlingenes betydning: «Biologer uten museum er like umulige som kjemikere uten laboratorium, som historikeren uten arkiv, som filologen uten bibliotek. Det samme naturligvis for etnologer, arkeologer, geologer».

 

Kilder

Knut Fægri 1940. Quartärgeologische Untersuchungen im westligen Norwegen. II. Zur spätquartären Geschichte Jærens. Bergen Museums Årbok Naturv. R. 1939–40(7): 1–202.

Knut Fægri 1943. Studies on the Pleistocene of Western Norway. III. Bømlo. Bergen Museums Årbok Naturv. R. (8): 1–100.

Knut Fægri 1967. Kilder til bosetningshistorien. Heimen XIV: 112–116.

Knut Fægri 1971. Professor Niels-Henrik Kolderup. Naturen: 3–7.

Knut Fægri 1972. Museets funksjon ved universitetet. I: Ø. Vorren (red.) Tromsø museum 1872–1972: 192–199. Universitetsforlaget.

Knut Fægri and Johannes Iversen 1950. Textbook of pollen analysis. Munksgaard.

Per M. Jørgensen 2002. Nekrolog over Knut Fægri, ‘Naturen’s redaktør 1947–1978. Naturen (1): 46–48.

Per M. Jørgensen (red.) 2007. Botanikkens historie i Norge. Fagbokforlaget.

Dagfinn Moe 2002. Professor dr. philos, dr.h.c. Knut Fægri snr. 17.07.1909–10.12.2001. Blyttia 60(1): 2–4.

Dagfinn Moe 2002. Bibliographica Fægriana. En bibliografi over prof. Knut Fægris litterære produksjon. Blyttia 60(1): 4–13.

Einar Ådland 1996. Botanikkens nestor med røtter i Bergens Museum. Årbok for Bergen Museum 1996: 24–30.