– Anita Haugen Lie –
Den 1. juni 1825 samler museets grunnlegger Wilhelm Frimann Koren Christie de oppnevnte medlemmene av Direksjonen til museets første styremøte, og slik ble Bergens Museum konstituert. Hva bestemte egentlig Direksjonen denne dagen og hvilken betydning fikk dette for museets historie?
Universitetsmuseet i Bergen har mange kilder til vår eldste historie, og blant de viktigste er museets institusjonshistoriske arkiver. Her finner vi en godbit, nemlig museets aller første forhandlingsprotokoll. I protokollen kan vi blant annet lese om hvilke beslutninger, diskusjoner, utfordringer og gaver museet mottok i sine første år, referert av Christie selv.
Det første møte
«Efter Opfordring af Stiftamtmand Christie, som d: 25de April 1825 havde udsendt en offentlig Indbydelse til en Forening om at oprette et Musæum og Naturalie Kabinet i Bergen, sammentraadte Undertegnede d. 1te Junii 1825, for at afhandle adskilligt, bemeldte Musæum angaaende»
Slik starter Christie referatet fra Direksjonen denne junidagen. Innbydelsen hadde vært en suksess og museet var en realitet. I møte settes fire viktige prosesser i gang. Det bestemmes at Christie først skal takke og gjøre kjent bidragene som museet allerede har mottatt. Videre skal han jobbe for å skaffe lokaler, anskaffe nødvendige protokoller, samt starte med å føre museets regnskap. Prosesser rundt nettverksbygging, lokaler, dokumentasjon/innsamling og økonomi er alle svært viktig for museets suksess. I møtet blir det derfor vedtatt å opprette en forhandlingsprotokoll, en kopibok, en gaveprotokoll og en katalog over museets gjenstander. Alle disse katalogene er fortsatt bevart. At dette bestemmes allerede i første møte setter på mange måter tonen, og det etableres en kultur for å dokumentere museets virksomhet framover.
Arkiv er viktig
Protokollene som Direksjonen vedtar å opprette er i dag en sentral del av Universitetsmuseets institusjonshistoriske arkiver. Arkivet er svært viktig for museet. Ikke bare fordi de gir oss kontekst til våre samlinger, til museets indre liv og vår egen forskningshistorie, men også fordi arkivet utgjør selve grunnpilaren for etableringen av det som senere ble Universitetet i Bergen. Protokollene er derfor av stor kultur- og forskningshistorisk verdi, også i en nasjonal sammenheng. I dag kan du lese protokollen i sin helhet på Digitalarkivet.