– Henrik von Achen – 

 

Våren 1823 begynte Wilhelm Frimann Koren Christie (1778-1849) planleggingen av et museum i Bergen. Knapt tre år senere, den 29. mars 1826, åpnet Bergens Museum sin utstilling for publikum. Da hadde Christie allerede den 25. april 1825 sendt ut sin innbydelse til å skape et museum og en museumsforening i Bergen. Det er denne datoen som vi regner som dagen for Universitetsmuseet i Bergens grunnleggelse.

 

 

Tidlig i planleggingsarbeidet rekrutterte Christie to av sine venner: biskop Jacob Neumann (1772-1848) som i 1822 hadde kommet til Bergen som stiftets nye biskop, og kjøpmann August Konow (1780-1873). Det var dette trekløveret av trente og språkmektige administratorer med status, økonomi og nettverk som sto bak museet og sikret institusjonen en «flying start».

 

 

Christie hadde vært jurist i statsadministrasjonen i København og var derfor ikke ukjent med realpolitikkens verden. Konow hadde bodd i både Hamburg 1792-1794 og i London 1802-1804. Fra 1804 til 1807 reiste han rundt i Europa og skaffet seg forbindelser overalt. Han visste hvordan en bedrift skulle administreres og utvikles. Både Konow, Christie og Neumann hadde vært med på de politiske forhandlingene på Eidsvoll i 1814. Neumann hadde studert teologi i København, men også italiensk og engelsk, og i 1799 ble han dr. philos. på en kirkehistorisk avhandling om middelalderen. Både Christie og Neumann måtte i embets medfør foreta reiser på Vestlandet, og de kjente derfor stiftet bedre enn noen. Som stiftets biskop foretok Neumann visitasreiser. Han kjente naturligvis til alle proster, sokneprester og kapellaner som kunne rekrutteres som museets agenter i distriktet. Dessuten hadde både Christie og Konow betydelige nettverk også utenfor landets grenser, og de forsto viktigheten av et godt institusjonsarkiv. I dag har Universitetsmuseet et arkiv som virkelig er i stand til å fortelle museets historie siden 1825. Jovisst, trekløveret i Bergen visste meget godt hvordan en velfungerende museumsinstitusjon skulle skrus sammen. Det nye museet ble da også utviklet med en imponerende energi.

 

 

Mens Neumann i hovedsak gjorde sine visitasreiser til innsamling av kirkekunst, og engasjerte geistligheten for museets sak, tok Konow seg av administrasjon og økonomi. Christie derimot interesserte seg for alt det et museum skulle drive med, både natur- og kulturhistorie, innsamling, konservering og utstillinger. Han samlet på ord fra Vestlandet til sitt «Dialectikon», undersøkte utviklingen av fiskerogn i havet samt skrev om runestein og om frontalen fra Nedstryn. Og ikke minst tok han vennlig og imøtekommende imot alle, høy og lav, på en måte som ikke bare sikret ham gode gjenstander til museet, men som også ga museet et godt omdømme.