– Heidi Lie Andersen og Siri Skretting Jansen –

 

Fjellhagen etterligner et fjellandskap med steinformasjoner innlemmet i det naturlige berget. Hver del av Fjellhagen har sin egen karakteristikk med ulike bergarter og former, og hver verdensdel har sitt område med sine planter. Fjellplanter er tilpasset barske forhold med kort sommer, kald vinter, mye vind og få insekter. Derfor er mange puteformet, med store blomster i klare farer.

 

 

Ett av de første hagerommene som ble laget i botanisk hage på Milde, var Fjellhagen. Byggingen av hagen startet i 1997 og ble offisielt åpnet i juni 2001.

Fjellplanter er planter som vokser ovenfor skoggrensen, og felles for dem er at i høye fjellområder utsettes de for ekstreme økologiske forhold. Blant annet må plantene håndtere intens stråling, vind, kulde, snø og is. Dette gjør de på ulike måter, ved å vokse i puteform, med tykke lag av hår, eller med røde pigment som kan gjøre om lys til varme. De fleste plantene er flerårige, og kan bruke flere år på å utvikle en blomsterknopp.

I Fjellhagen prøver vi å etterligne forholdene på høyfjellet, og har delt inn hagen etter dels geografiske områder og dels etter spesielle jordsmonn.

I Fjellhagen er det planter fra hele verden, men vi kjenner også et særlig ansvar for den norske fjellfloraen. Mange av artene i det norske/nordiske området av hagen er samlet inn fra fjellene våre, blant annet den vakre bergfruen, Saxifraga cotyledon, som ble plantet under åpningen av Fjellhagen i 2001.

 

 

Fjellvalmuer i norsk natur er alle fredet. De hører med til planter som er naturlig forekommende (endemiske) i Norge. Vi dyrker flere fjellvalmuer i skiferbedet på toppen av Fjellhagen. Her forsøker vi å lage til jordsmonn fra ulik type skifer fra Vestlandet.

 

 

Rødsildre (Saxifraga oppositifolia) er lavt-voksende i puter eller matter, og den blir kun 2–5 cm høy, med stengler som vokser krypende langs bakken. Det siste leddet i det latinske navnet beskriver arten, og kalles artsepitetet. Artsepitefet oppositifolia viser til at bladene sitter motsatt, noe som er uvanlig i sildreslekta. Bladene er små og tungeformete. Rødsildre har røde til purpurfargede blomster som er solitære på en kort stengel, og er den eneste norske arten i sildrefamilien som har rødlige blomster, de andre artene er gule eller hvite. Den er en av de første vårblomstene som blomstrer i fjellheimen, det skyldes at knoppene allerede blir lagd på fjorårets sensommer. Rødsildre er vanlig på kalkgrunn i fjellet over hele landet og finnes opp til 2300 moh.

 

 

 

I en del av Fjellhagen har vi laget et bed av olivinstein (olivin er et magnesium- og jernholdig silikatmineral). Ultramafiske bergarter som serpentin, olivinstein og kleberstein gir et jordsmonn som er giftig for de fleste planter, framfor alt på grunn av høyt innhold av magnesium og relativt høye konsentrasjoner av nikkel, kobolt og krom. Særlig er nikkel farlig for plantene, men noen få arter, særlig i nellikfamilien har mekanismer som gjør at de tåler disse stoffene.

 

De små, hvite blomstene til Aurskrinneblom (Arabidopsis lyrata) kommer om våren og tidlig om sommeren, og lyser opp mot den grågrønne olivinsteinen. Sammen med Aurskrinneblomst vokser den vakre fjelltjæreblom (Viscaria alpina), som kommer fra olivinforekomsten i Almklovdalen i Møre og Romsdal. Hvordan de klarer å takle de giftige stoffene er ukjent, men trolig akkumulerer de stoffene i vevet.

 

 

 

 

Høsten 2019 var botanikere og gartnere fra Universitetshagene på tur til fjellområder i Serbia. Her ble det samlet inn frø som ble sådd og dyrket frem i veksthuset vinteren/våren 2020 og plantet ut i et eget bed i nedre del av Fjellhagen. En del av plantene er truet i sitt hjemland, men kan bevares hos oss i Bergen botaniske hage.