– Siri Skretting Jansen –
Miranda Bødtker var kunstner, illustratør og en trofast venn av det botaniske miljøet ved Bergens Museum og senere Botanisk institutt. Selv om hun aldri var formelt knyttet til museet, arbeidet hun i mange, mange år sammen med museets botanikere.
Utdanning og opplæring
Miranda (1896-1996) fikk sin utdannelse ved Bergens Kunsthaandverkskole i 1913-1916 og ved Tekniska Skolan i Stockholm i 1916-17. I 1920 ble hun tilsatt som lærer i mønstertegning ved Bergens Kunsthaanverkskole og jobbet ved skolen helt til hun ble 70 år i 1966.
Hvordan hun kom i kontakt med det botaniske miljøet ved museet, er noe uvisst. Vi vet er at hun fulgte professor Rolf Nordhagen sine forelesninger i botanisk systematikk samt plantebiologi og morfologi i 1925. Interessen for botanikk var for alvor vekket.
Etter dette ble Miranda brukt som illustratør for det botaniske miljøet, men det finnes også zoologiske og arkeologiske illustrasjoner. Hun brukte alltid levende planter for å oppnå et tredimensjonalt uttrykk og detaljene i mange av hennes illustrasjoner er meget nøyaktige. Miranda var stadig på farten. I nikkers og med tegnesaker i sekken på ryggen deltok hun sammen med vitenskapsmenn på ekskursjoner og feltarbeid. Hun dokumenterte også brukskunst og bygdekunst rundt om på Vestlandet. Et viktig arbeid i den sammenheng er dokumentasjon av illustrasjoner på vegger i gamle sjøboder i Sandviken og Skuteviken i Bergen.
Av de naturvitenskapelige tegningene og akvarellene er det planter som klart dominerer og det som Miranda huskes for, men i materialet etter henne finnes også dokumentasjon fra zoologi og geologi. De eldste akvarellene er datert 1919 og den siste 1994.
«Norsk flora»
Miranda samarbeidet med professor Nordhagen i hans arbeid med å utgi «Norsk flora». I boken «Miranda Bødtker 1896 – 1996 – 100 år i kunsthåndverkets og dokumentasjonens tjeneste» beskriver professor i botanikk Dagfinn Moe, dette samarbeidet. Miranda var bedt om å lage illustrasjoner til Nordhagens flora og hun satte naturligvis i gang med sine akvareller. Her skriver Moe: «Da Nordhagen etter en tid oppdaget dette, ble han forskrekket og sa at dette hadde han ikke råd til å få trykket, så hun måtte satse på tusjtegninger. Ja vel, da laget hun like godt både en svart/hvitt kolleksjon til bruk for Nordhagens illustrasjonsbind, og en egen flora av akvareller til seg selv.» Det tok lengre tid å få illustrert alle plantene som skulle med i floraen enn det tok å beskrive dem. Første utgave av tekstbindet kom i 1940 og det tok 30 år før alle illustrasjonsheftene til del 1 samlet kom ut i 1970 – da med rundt 5000 enkelt illustrasjoner av 772 ulike planter!
«Studier» fra henholdsvis 1920. 1921 og 1922 som alle viser hvordan Miranda brukte planter og spesielt blomster som utgangspunkt for sitt mønsterdesign. Utgangspunkt er kornblomst, lupin og tyrihjelm. Illustrasjon: Miranda Bødtker.
Arven etter Miranda
Miranda var knyttet til det botaniske miljøet i Bergen i hele 75 år! Hun hadde ingen nære slektninger, så arven etter henne tilfalt staten og etter vedtak Universitetet i Bergen ved Bergen Museum (nå Universitetsmuseet i Bergen). Arven etter Miranda var en leilighet fylt med tegninger, skisser, akvareller og tekstiler som vitnet om et langt og rikt kunstnerliv. Leiligheten og eiendeler ble solgt og overskudd ved salg tilfalt legatet «Olaf Grolle Olsens legat for botanisk forskning» som nå også bærer Mirandas navn. Alle arbeidene hennes, rundt 8000, ivaretas og forvaltes av Herbarium BG/Universitetsmuseet. Størsteparten av dem er digitalisert og mange er tilgjengelige på Digitalt museum.
Ti år etter hennes død åpnet en utstilling om Miranda og hennes liv som kunstner. Faglig ansvarlig for utstillingen var professor Moe. Den var produsert av museet som en vandreutstilling og var å se ved flere museer i Norge etter at den ble vist i Bergen.
Kilder