Over: Knapp av rav fra yngre steinalder funnet på en boplass ved Skatestraumen. Foto: Knut Andreas Bergsvik, Universitetsmuseet i Bergen.

 

– Knut Andreas Bergsvik –

 

Da Bergen Museum mottok planer for bygging av fastlandssamband til Bremangerlandet i Nordfjord i 1989, innebar dette prosjektet også vei langs Rugsundøy og tunnel under Skatestraumen. Museet skjønte raskt at det måtte komme et stort utgravningsprosjekt her, da store deler av veien skulle ligge langs stranda, akkurat der steinalderens mennesker hadde boplassene sine.

 

 

Skatestraumen er en kraftig og næringsrik tidevannsstrøm, der det er et svært rikt fiske. På begge sider av strømmen er det en smal landbrem som har relativt liten bosetning i dag som stort sett bare har vært beitet av husdyr. Her forventet vi å finne godt bevarte boplasser fra både steinalder og seinere perioder.

 

 

Dette viste seg å holde stikk. Registreringene avdekket stor funntetthet, og boplassene hadde dessuten intakt stratigrafi (lagdeling) ettersom det ikke hadde vært dyrket der. Til sammen 151 lokaliteter ble registrert. Noen av dem viste spor etter gjentatt bosetning helt fra eldre steinalder og til eldre jernalder. Ettersom veien måtte bygges og ikke kunne flyttes, gjennomførte museet et stort tverrfaglig utgravningsprosjekt langs veitraseen ved Skatestraumen i årene 1992 til 1996. Til sammen elleve boplasser ble helt eller delvis undersøkt i løpet av disse årene.

 

Steinalder i Ytre Nordfjord var lite kjent fra før. Prosjektet var derfor en god anledning til å skaffe grunnleggende kunnskaper om utvikling i erverv og bosetning. En sentral problemstilling i prosjektet var å finne ut hva slags råmaterialer folk brukte for å lage steinredskaper. Et annet spørsmål var hvilke boliger folk hadde i eldre steinalder.

 

Huset på 17. Havnen

Skatestraumen må ha vært et sentralt sted i denne perioden. Sannsynligvis var mange av boplassene bebodd samtidig. På en av dem, kalt 17. Havnen, ble det gjort grundige arkeologiske undersøkelser for å finne ut mer i detalj om hvordan folk hadde bodd. Boplassen lå på en fin flate like ved stranda, like ved en bekk. I eldre steinalder, omkring 5000 f.Kr. hadde de satt opp et enkelt ovalt stolpebåret hus av tre midt på flaten. Huset var omkring fire meter i diameter og veggene sannsynligvis dekket med torv eller skinn. Gulvet inne var hardstampet, og under utgravningene fant arkeologene kasserte økser, pilspisser, fiskesøkker, kniver og avfall etter redskapsproduksjon. Det var også brente bein og spor etter ildsteder. Dette viser at mye aktivitet hadde foregått innendørs. Men utgravningene omfattet også et større område utenfor selve huset, og funnene der viser at det var en tykke lag også utenfor åpningen, som var vendt mot sjøen i vest. Dette var sannsynligvis en avfallsplass som hadde bygget seg opp etter gjentatt feiing og rydding av gulvet. De hadde også oppholdt seg ute, for omkring huset utenfor lå det mange redskaper og avfall etter produksjon av dem. Av beinrestene kunne en se at de spiste klovdyr, og at de har jaktet på rovdyr. De få beina som kunne bestemmes nærmere, var av sjøfugl og torskefisk – trolig fanget i strømmen utenfor.

 

 

Ulike materialer

I steinalderen brukte de alternativer til flint når de skulle lage redskapene sine fordi flint ikke finnes naturlig i Norge. Men alternativene fungerte faktisk veldig godt til å lage økser, pilspisser eller kniver. Det utstrakte bruken av lokale råmaterialer er en gave til arkeologien. For i motsetning til flint, kan disse råmaterialene noen ganger spores tilbake til bruddstedene ved hjelp av geologiske analyser. Dersom en klarer det, åpner det seg store muligheter for å studere forflytning og kontakter, for råmaterialene ble jo fraktet av mennesker.

Funnene fra Skatestraumen tyder på at det foregikk store endringer ved overgangen til yngre steinalder. Nesten alle steinøksene fra eldre steinalder har vært lagd av diabas som var tatt ut i steinbruddet på Stakaneset ved Flora. Men i yngre steinalder var nesten alle øksene laget av grønnstein, mest sannsynlig fra brudd som lå lengre sør. Tilsvarende endringer skjedde i materialet som var brukt til kniver og pilspisser. I eldre steinalder var det vanlig med gul mylonitt (trolig også fra Flora), bergkrystall og kalsedon. I yngre steinalder kom det helt nye råstoffer, som skifer (fra Sunnfjord), chert (fra Frøya på Bremangerlandet), rhyolitt (fra Bømlo) og fin kvartsitt. Dette betydde at det skjedde viktige endringer i mobilitet og distribusjonsnettverk, som trolig hang sammen med endringer av fangstkulturene på Vestlandet omkring 4000 f.Kr.

 

Kilder

Bergsvik, K. A. 2002. Arkeologiske undersøkelser ved Skatestraumen. Bind 1. Bergen: Bergen Museum, Universitetet i Bergen.