– Knut Andreas Bergsvik –

 

En høstdag for omkring 8150 år siden gikk det et gigantisk undervannsras i Nordsjøen. Massene som raste, var blitt deponert i en skråning under istiden og nå slapp de altså taket, kanskje på grunn av et jordskjelv. Raset førte til sterk bevegelse i vannmassene som også skapte svære bølger – en tsunami – som spredte seg fra rasstedet og utover. Bølgene skylte innover Shetland og kysten av Skottland. Men hardest gikk det ut over Møre og Romsdal og Nordfjord, der den traff en drøy time etter raset gikk.

 

 

Havet synker og stiger

Modelleringer av bølgen viser at det skjedde en kraftig havsenkning før havet igjen skylte innover land. Ved Skatestraumen i Nordfjord sank for eksempel havet først nesten 10 meter. Like etterpå kom den første bølgen, som var 7-8 meter høy. I løpet av de to neste timene vekslet det mellom havsenkninger og bølger langs strømmen, før tsunamien kulminerte med en 10-12 meter høy bølge tre og en halv time etter at raset hadde gått. Lengre sørover langs kysten avtok effekten av bølgene gradvis med avstand til raset, men selv på Bømlo gikk de så mye som 2-3 meter opp på det meste.

 

 

Forskerne stusset

Storeggaraset ble oppdaget av oljeindustrien på slutten av 1970-tallet, men de visste ikke da at den hadde ført til en tsunami. Dette fant geologer ved Universitetet i Bergen tilfeldigvis ut noen år senere da de samlet inn data for å rekonstruere forløpet for strandlinjer på Vestlandet. På visse nivåer i myrene dukket det opp planterester og marine arter som fikk dem til å stusse. De hørte ikke hjemme der, de lå for høyt, og kunne ikke forklares på andre måter enn at de hadde blitt tatt med opp av en stor bølge, som nesten måtte skyldtes et stort undersjøisk ras. Det kunne ikke være noe annet enn Storegga, og beregningene viste at raset hadde vært stort: til sammen mellom 2400 og 3200 kubikkilometer masser hadde løsnet og sklidd ut. Senere har mange forskere jobbet for å kartlegge omfanget, og gjort detaljerte studier av forløp så vel som av sedimenter og planter. De fant for eksempel etasjemose i tsunamiavsetningene. Målinger av dem og sammenlikninger med eksemplarer fra i dag viser at skredet skjedde i oktober-november måned. Til og med tidspunkt på døgnet er nå rimelig sikkert fastlagt ved hjelp av dateringsmetoden «luminisensdateringer»: tsunamien rammet om dagen.

Denne forskningen er viktig for dem som bor langs kysten i dag, og for dem som jobber ute på havet og i Nordsjøen. Mange er selvsagt bekymret for om det kan gå flere store ras. Geologene regner det heldigvis for lite sannsynlig. Samtidig har mange arkeologer interessert seg for hendelsen, for hva som skjedde med menneskene som bodde på Vestlandet da tsunamien traff land? Går det an å si noe om hvordan de håndterte effektene av den store bølgen? Fikk det noen konsekvenser for steinalderfolkene?

 

Hvordan gikk det med menneskene?

Vi kan vel allerede i utgangspunktet si at de hadde hellet med seg, ettersom raset gikk på høsten og på dagtid. På denne årstiden var kanskje mange av dem til fjells og på jakt. Og hadde det skjedd om natten, ville det også vært mye mer alvorlig, ettersom folk ville ha ligget i husene sine, helt uforberedt og ute av stand til å reagere. Men ettersom de sannsynligvis var våkne og sikkert utendørs kunne de se hva som skjedde. Det er mulig at de forsto at en stor bølge var på vei, for havsenkningen er jo et sikkert tegn på det. Så kanskje løp de opp i terrenget eller gikk i båtene. Likevel, uansett hvor heldige folk måtte ha vært, var dette en svært alvorlig hendelse. Tsunamier i nyere tid viser at de materielle ødeleggelsene er katastrofale. Steinalderfolkene må derfor ha mistet både hus og båter, og ikke minst alle mulige redskaper og våpen som de trengte for å klare seg. Med så vital infrastruktur tapt, gikk de nok en hard vinter i møte.

At de materielle ødeleggelsene var store kan vi si helt sikkert, for i eldre steinalder bodde folk svært tett på stranda, oftest bare 2-3 meter over flomålet. Det er få boplasser som ligger særlig mye høyere enn dette. Vi vet ikke helt årsaken til at de valgte å være så nær sjøen i denne perioden. Kanskje var det fordi de ville bo så nære båtene som mulig. Det kan også ha sammenheng med behovet for sikt. Trakk de lengre inn på land, var de ganske raskt inne i tett skog, og det kan ha vært upraktisk. Men selv om dette bosetningsmønsteret var aldri så praktisk, så var det altså en stor ulempe da tsunamien kom.

En skulle kanskje tro at de etterpå sikret seg ved å flytte boplassene lengre inn på land etter at bølgene hadde lagt seg. Men ingen ting tyder på det. Studier av boplassenes høyde over havet før og etter at tsunamien rammet viser at folk fortsatte som før, og bodde helt nede ved stranda. Tradisjonene må derfor ha vært sterkere enn frykten for en ny tsunami. Dette er et kjent fenomen; de som bor på steder som rammes av flom, ras eller tsunamier i dag tar heller ikke konsekvensene og flytter vekk. De fleste av dem bygger optimistisk husene opp igjen på samme sted.

 

Befolkningsnedgang?

Et annet spørsmål arkeologer har arbeidet med er om tsunamien fikk demografiske konsekvenser, på den måten at mange mennesker døde og befolkningen ble redusert. Følgene av dette kunne være at teknologiske tradisjoner ble brutt, nye redskaper kom i bruk eller nye råmaterialer ble utvunnet. Men en har ikke funnet klare spor etter slike endringer og tradisjonsbrudd etter at tsunamien rammet, i alle fall ikke på Vestlandet. Dette tyder på mange overlevende, og det er jo gode nyheter fra fortiden.

 

 

 

Kilder

Bateman, M. D., T. C. Kinnaird, J. Hill, R. A. Ashurst, J. Mohan, R. B. I. Bateman & R. Robinson (2021) Detailing the impact of the Storegga Tsunami at Montrose, Scotland. Boreas, 50, 1059-1078.

Bondevik, S., J. I. Svendsen & J. Mangerud (1998) Distinction between the Storegga tsunami and the Holocene marine transgression in coastal basin deposits of western Norway. Journal of Quarternary Science, 13, 529-537.

Bondevik, S. (2019). Tsunami from the Storegga Landslide. In R. A. Meyers (Ed.), Encyclopedia of Complexity and Systems Science (pp. 1-33). Springer.

Bondevik, S., F. Løvholt, C. Harbitz, J. Mangerud, A. Dawson & J. I. Svendsen (2005) The Storegga Slide tsunami comparing field observations with numerical simulations. Marine and Petroleum Geology, 22, 195-208.

Bugge, T., R. Lien & K. Rokoengen (1978) Kartlegging av løsmassene på kontinentalsokkelen utenfor Møre og Trøndelag. Continental Shelf Insitute Publication, 99, 55.

Nyland, A., J. Walker & G. Warren (2021) Evidence of the Storegga Tsunami 8200BP? An archaeological review of impact after a large-scale marine event in Mesolithic Northern Europe. Frontiers in Earth Science, 9.

Svendsen, J. I. 1985. Strandforskyvning på Sunnmøre. Bio og litostratigrafiske undersøkelser på Gurskøy, Leinløy og Bergsøy. Geologisk institutt, Universitetet i Bergen.

Walker, J., A. Nyland, K. A. Bergsvik, H. Kilhavn, S. J. Gibbons & S. Glimsdal (2024) A multiproxy approach to understanding the impact of the Storegga tsunami upon Mesolithic hunter-fisher-gatherers across different regions of western Norway. Quaternary Science Reviews, 324, 1-18.

NGU: https://www.ngi.no/prosjekter/ormen-lange-og-storegga-skredet/