–Berit Gehrke og Michael Pirie –

En tropisk regnskog med noe meter høye fiken i veksthuset på Milde forteller oss i dag om plantenes tilpasning til klima, om evolusjonshistorie og om forskjellige typer tropiske planter. Samtidig er den tropiske samlingen og spesielt fikensamlingen en sentral del av Universitetsmuseets forsknings- og samlingshistorie.

 

 

Plantehuset

Mange av plantene som sto i den tropisk avdeling i veksthuset på Milde er en levende sikring av plantematerialet til plantehuset i Musehagen inne i sentrum. Veksthuset er både et sted for bevaring av genetisk mangfold samt en utstilling for dem som har naturhistorisk planteinteresse. Samlingene brukes ikke minst som et supplement til undervisingen i biologi og botanikk ved Universitetet i Bergen.

 

 

Ficus

Cornelis Christiaan Berg (1934 – 2012) var professor ved Universitetet i Bergen fra 1985 til 2004 og de første årene også direktør for Stiftelsen Det norske arboret. Berg trakk seg fra stilling som direktør etter noen år for å kunne fokusere på forskning. Han reiste flere ganger til tropisk America.

Etablering av fikensamlingen var et resultat av prof. Bergs forskningsinteresse innen botanisk systematikk av slekten Ficus. Fikenslekten tilhører morbærfamilien og har en vid utbredelse som omfatter de fleste tropiske og subtropiske land i verden. Det er rundt 750 arter i denne slekten. De fleste er trær, busker eller klatreplanter, men det finnes også epifytter og arter som først vokser som epifytt men der så røttene vokser ned i jorden. Disse såkalte «kvelerfikenene» kan snøre seg sammen rundt stammen og skygge for bladene til vertsplanten, og slik drepe den.  Fiken har et spennende evolutionshistorie sammen med små veps. Denne typen co-evolusjon med insekter er grunnen til at fiken har blomster som ligger innover.

 

 

Stell av fiken

Mange kjenner best til fiken som vi spiser. De kan dyrkes ute i kjøligere klima og som faktisk tåler litt frost. I veksthuset må vi sørge for å holde et jevnt varmt og fuktig klima hele året. Temperaturen må ikke gå under 18 °C, og jorda må vannes jevnlig. Fikenplantene blir klippet to ganger i året og en gang i året blir det lagt på ny jord for at samlingen skal trives.

Noen av plantene i samling hadde Berg med seg fra Utrecht i Nederland, andre har han samlet inn verden rundt som frø og atter andre er kommet som avleggere fra plantehuste i Muséhagen eller blitt donert til oss.

 

 

Ekte fiken har en naturlig forekomst på steinete, lyse steder i det østlige middelhavsområdet og Vest-Asia til Iran. Ekte fiken har lenge blitt dyrket som kulturplante. Bestøvningsbiologien hos dyrkede fikentær er komplisert: det finnes to typer trær, geitfiken med hannblomster og hunnblomster som sjelden bærer frukt og fruktbærende trær med bare hunnblomster. De fleste fikentær må pollineres for å få god frukt.  Det trengs begge typer trær til produksjon av fikenfrukter. Det er vanlig å henge greiner fra geitfiken på de fruktbærende trærne. De små blomstene sitter inne i en pæreformet blomsterstand og er ikke synlige fra utsiden. Fikenvepsen med pollen fra hannblomster krype inn i et lite hull i toppen av blomsterstanden og bestøver blomstene. Frukten henger på trærne over vinteren og blir moden neste sommer. Bildet er tatt i plantehuset i Muséhagen.

 

 

Den tropiske samlingen

Samlingen i den tropisk avdeling omfatter fortsatt ca. 100 eksemplarer, og ikke bare av fiken. Den inneholder også mange andre tropiske arter som blant annet begonia, palmer og bregner. I 2004 laget Universitetshagene en liste over frø og stiklinger fra fikensamlingen, og sendte ut materiale til mange arboreter og botaniske hager verden over. Flittig stell av samlingene og flere justeringer har sørget for at samlingen vokser frodige i veksthuset på Milde.

Veksthuset i Arboretet på Milde ble bygget til forskning, oppformering av utstillingsmaterial, vedlikehold og fornying av Universitetsmuseets levende plantesamlinger.  Noen planter bevarer vi for å sikre av genressurser i Norge eller i internasjonal sammenheng; dette siste kalles gjerne ex situ bevaring. Veksthuset er delt inn i flere store og små rom eller avdelinger med forskjellig klima. Klimaet i hver avdeling er tilpasset de ulike behovene og funksjonene vi til enhver tid har. Byggene ble oppført med midler fra Universitet i Bergen og støtte fra Norges allmennvitenskapelige forskningsråd, Meltzerfondet, Bjarne Rieber og Arboretets venner. Første bygning sto klar i 1984 og tropiske avdeling kunne innvies 24. mai 1991 – samtidig med feiringen av 20-års jubileet til Arboretet. Det samlede arealet er i dag på 1200 m².

 

 

Kilder:

Berg, C. C. 1988. – En gjest i arboretet. – Nytt fra Arboretet på Milde Nr. 1, s. 11.
– 1998. – ‘Slangeved’ – en ‘løvetann’ blant tropiske trær. – Årringen 1998, s. 87-92.
– 1999. – Ficus – mer enn bare en stor slekt. – Årringen 1999, s. 83-92.
– 2000. – Pollinering i slekten fiken (Ficus). – Årringen 2000, s. 54-60.
– 2000b. – Arboretet på Milde. – Lustgården 2000, s. 63-68

Salvesen, P.H. 2013. – Til minne: Cornelis C. Berg (2. juli 1934 – 31. august 2012). – Årringen 2012 (16): 144–146.

van Welzen, P. C., Gadella, T. W. J., Maas, P. J. M., Daly, D. C., Mori, S. A., Jørgensen, P. M., Obermüller, F. A., Kjellberg, F., Rønsted, N., Chantarasuwan, B., & Lut, C. W. J. (2013). In memoriam Cees Berg (2 July 1934-31 August 2012). Blumea, 57(3), 199-206. https://doi.org/10.3767/000651913X662362