– Bjarte Jordal –
Norges største nasjonalpark ble grundig undersøkt på 1960- og 1970-tallet. Storparten av museets ansatte i denne perioden var involvert, og funn fra undersøkelsene har resultert i mange publikasjoner over flere tiår.
![](https://tohundrefortellinger.w.uib.no/files/1972/01/forside-1.jpg)
Hardangervidda har gjennom de siste 100 år vært gjenstand for mye forskning innen naturvitenskap og kulturhistorie. Fra mer tilfeldige tema og personlige initiativ utviklet forskningen seg i retning store nasjonale prosjekter innen biologi på slutten av 1960- og begynnelsen av 1970-tallet. Videre på 1970-tallet ble det også gjennomført et mer tverrfaglig prosjekt med hovedfokus på kulturhistorie. En betydelig nasjonal oppmerksomhet over lengre tid ledet til opprettelsen av Hardangervidda nasjonalpark i 1981. Området blir av mange ansett som et nasjonalt klenodium, med en verneforskrift særlig grunngitt et rikt dyre- og planteliv, med mange kulturminner fra jakt, fiske og stølsdrift.
![](https://tohundrefortellinger.w.uib.no/files/1972/01/kart-1.jpg)
Den biologiske forskningen ble først påtenkt i 1965 som en konsekvens av planlagt vannkraftutbygging i Eidfjord. I 1967 ble Hardangervidda en del av det internasjonale biologiprogrammet (IBP). Først med vitenskapelig analyse av beitedyrs påvirkning av alpine plantesamfunn. Deretter utviklet zoologene ved Universitetsmuseet forskningen i retning av økologi og artsmangfold hos virvelløse dyr. I 1969 ble den såkalte ‘Stigstuv-gruppen etablert, med fire nye tilsettinger for å drifte prosjektet. Man fokuserte i særlig grad på insekter, men også edderkopper og andre edderkoppdyr, mangefotinger, snegler og meitemark ble studert.
![](https://tohundrefortellinger.w.uib.no/files/1972/01/innsamling2.jpg)
Funn fra undersøkelsene ble publisert i en egen serie: Fauna of Hardangervidda. Redaktører var Hans Kauri, Astrid Løken og Audfinn Tjønneland. Den første utgaven ble publisert av Arne Fjellberg i 1972 og omhandlet artsammensetningen av biller. Det ble rapportert 327 arter, hvorav en ny art for Norge. Dette ble ansett som et rikt artsmanfold for et Skandinavisk fjellområde. I alt ble det utgitt 22 nummer i samme serie. Mange publikasjoner omhandlet fluer og mygg, eller parsittveps, men de fleste hovedgrupper av terrestre leddyrgrupper ble analysert og publisert.
![](https://tohundrefortellinger.w.uib.no/files/1972/01/bille.jpg)
Innsamlet materiale fra Hardangervidda-prosjektet utgjør en betydelig del av Universitetsmuseets samlinger av insekter, eddekopper og andre virvelløse dyr, på land og i ferskvann. Materialet utgjør en av de viktigste samlingene av alpine virvelløse dyr i Norge. Slike samlinger, med komplementering i ettertid, danner basis for forskning på faunaendringer, slik som konsekvenser av klimaendringer for arters tilstedeværelse i høyfjellet.