– Nils Anfinset –

 

Hvem har vel ikke hatt et stort ønske om å finne gull en eller annen gang? Nettopp dette gjorde gårdbruker Nils Bjelland fra Vikse i Sveio i november 1953. Han fant en gullring i forbindelse med jordarbeid ovenfor naustet på gården Austre Vikse i Sveio. Ringen lå 60-70 cm dypt i mørk jord nede på leiren og på funnstedet var det en rekke med steiner. Gullringen var glatt uten dekor, med en liten snodd spiral i hver ende.

 

 

Bjelland som hadde mistanke om at den kunne være gammel, tok den med seg til Haugesunds Museum som igjen tok kontakt med Historisk Museum i Bergen (nå Universitetsmuseet i Bergen). Historisk Museum bekreftet at ringen trolig var svært gammel og ønsket å gjøre undersøkelser på funnstedet. Nils Bjelland hadde mest lyst til å beholde ringen selv eller at den kunne bli utstilt på museet i Haugesund, men i Lov og regler om fortidsminner fra 1951 stod et at finneren og den som eier grunnen har krav på vederlag som skal deles likt. Om funnet var av gull eller sølv skulle vederlaget settes til metallverdien av funnet etter vekt, med et høvelig tillegg.

 

 

Historisk Museum sendte student Egil Bakka til Vikse i mars 1954 for å undersøke stedet, men på grunn av tele i bakken ble det ingen utgravning. Bakka tok likevel med seg gullringen til Bergen hvor den ble undersøkt nærmere. Det viste seg at ringen var fra bronsealderen (1700-500 f.Kr.), var av 24 karat gull og veide 73,775 gram. Siden Bjelland hadde krav på finnerlønn og med en gullpris på 8,60 kr pr. gram i 1954, gav det en gullverdi på 625,47 kr. Museet vurderte den kulturhistoriske verdien til å være så stor at finnerlønnen ble rundet opp til kr. 800,-. Med dagens gullpris vil verdien være kr. 45.000,-.

Bakka dro ned igjen til Vikse i april-mai 1954 for å undersøke, men det førte ikke til nye opplysninger om gullringen. Derimot fant Bakka to gravrøyser fra romertid (0-400 e.Kr.) litt lenger opp i skråningen.  Begge hadde store steinkister med ubrente begravelser og gravgaver i keramikk, jern og gull. Det ble også funnet en steinalderboplass med grønnstein fra Hespriholmen og rhyolitt fra Siggjo, trolig fra første del av yngre steinalder (4000-3300 f.Kr.).

 

Funnet av gullringen på Vikse førte til at man oppdaget andre graver og boplasser, noe som forteller oss at dette området har vært viktig opp gjennom store deler av forhistorien. Men hva var grunnen til at det ble funnet en gullring fra bronsealderen nettopp her på Vikse? Det er få funn fra bronsealderen i området og det er ingen kjente paralleller til ringen i Nord-Europa. I Sør-Norge er det fra bronsealder funnet 19 gullringer av ulike typer, men bare 6-7 er fra eldre bronsealder.

Funnet fra Vikse skiller seg ut både i forhold til lokalisering og funnsammenheng. Siden det ikke var spor etter noen grav, er ringen trolig lagt intensjonelt ned som et offer eller en gave. Gull er et viktig metall i alle kulturer og har ofte blitt tilskrevet magiske egenskaper på grunn av fargen, likheten til solen og at det ikke korroderer. I mange kulturer er selv i dag gullgjenstander vevet inn i et system av symboler knyttet til religiøse og sosiale verdier. Gullet i bronsealderen har trolig aldri hatt en ren dekorativ eller en pengeverdi, men fremfor alt hatt en rituell og sosial funksjon knyttet til status og makt. Det er kanskje i den sammenhengen gullringen fra Vikse ble lagt ned ikke langt fra sjøkanten, med et sterkt ønske om fruktbarhet eller som beskyttelse for uønskede hendelser. Akkurat hvorfor får vi nok aldri vite, men det sterke ønsket eller begjæret om beskyttelse har nok vært viktigere enn gullringen i seg selv.

 

Kilder og videre lesing

Anfinset, N. 2024, En kort introduksjon til bronsealderen i Norge. Cappelen Damm Akademisk

Bakka, E. 1954. Utgravningsrapport. Vikse, Austre, Sveio s. og p. Hordaland. Gnr. 70, bnr. 5, Nils Bjelland. Upublisert rapport, Topografisk Arkiv, Universitetsmuseet.

Marstrander, S. 1977, Bronze Age gold finds in Norway. Universitetets Oldsaksamling Årbok 1975/1976 (s. 41-56). Universitetets Oldsaksamling, Universitetet i Oslo.

Diverse brev i forbindelse med saken 1953-1957, Topografisk Arkiv, Universitetsmuseet.