1940 Ellen og Astrid var agenter

– Kari Klæboe Årrestad –

Under krigen opererte et hemmelig nettverk av agenter i Sør-Norge for å motarbeide tyskerne. Studenter i realfag i Oslo ble rekruttert og slik ble en humleforsker ved Universitetsmuseet i Bergen en av lederne i denne store organisasjonen av omkring 1500 personer. 

Ukjent Undercover

XU (trolig X for «Ukjent» og U for «Under-cover») var en hemmelig etterretningsorganisasjon bak tyskernes linjer, etablert allerede våren 1940 og styrt av Den norske legasjonen i Stockholm som rapporterte videre til militær ledelse i London. I deler av tiden, fra rundt 1943 hadde Oslo egen ledelse.

Realiststudenter

Realiststudenter på Universitetet i Oslo ble de første rekruttene, men det var også viktig å få opprettet lokale kontakter. Særlig viktig ble kontakter i politi, jernbaneansatte og veivesen fordi de kunne bevege seg omkring uten å vekke oppsikt. Oppgaven deres var å samle informasjon om tysk virksomhet, bevegelser og posisjoner i Norge, og rapportere dette tilbake til Sverige. Informasjonen ble så videresendt til London.

 

Ellen Irgens var hemmelig agent. Dette ble ikke kjent før langt inne på 1980-tallet. Foto: Privat.

To av museets fabelaktige kvinner, Ellen Irgens og Astrid Løken var blant dem. Ellen var leder for tegnekontoret på Geologisk institutt ved museet. Under krigen var hun en av dem som samlet informasjon som hun så gjerne selv brakte til Stockholm som kurer. Det var lenge ukjent at hun hadde drevet med dette; kun på 50-års markeringen for krigens slutt i 1995 ble dette bredere kjent.

Astrids fortelling

Astrid Løken på XU-kontoret i Oslo under krigen. Foto: XU foto.

Forsker i zoologi Astrid Løken ble rekruttert som hemmelig agent våren 1943. Samme sommer skulle hun til vestre del av Hardangervidda, der hun bodde på Liset pensjonat. Vestvidda var et følsomt område under streng kontroll fra tyskerne der det også var avsperrete soner og ferdselsforbud – tyskerne selv holdt til på Fossli hotell. Astrid benyttet nå den fordelen hun hadde av feltarbeid til både å samle etterretningsinformasjon og til å samle forskningsdata. Hennes forskningsfelt var entomologi og spesielt humler. Denne høsten kom hun også inn i XU-ledelsen og var altså en svært sentral person i denne illegale og hemmelige etterretningsorganisasjonen.

Innsamling av humler med håv i Muséhagen, Astrid Løken. Foto: Ukjent.

Organisasjonen XU bestod gjennom hele krigen, og medlemmer hadde avgitt taushetsløfte helt frem til det forelå en offisiell redegjørelse for organisasjonen. Det skjedde ikke før forsvarsminister Johan Jørgen Holst fra Stortingets talerstol informerte om organisasjonen og hevet taushetsløftet i 1988.

Det var motsetninger mellom XU-Sentralen i Oslo og Mi2 i Stockholm og i 1944 var Edvard K. Barth, Astrid Løken og Otto Øgrim i Sverige for å forhandle om en løsning – her fra en pause. Foto: Kaare Hemsen.

Hvorfor?

Astrid Løken opplevde en personlig krise da hennes kjære Kjell Bang-Hansen plutselig ble syk og døde av tuberkulose like før krigen i 1938, fortelle Ebba Espeland i sin bok. Hun fortelle også at dette skal ha gjort Astrid nokså likeglad med egen sikkerhet og dermed var hun innstilt på å gå langt for å bidra til motstand mot den tyske okkupasjonen. Astrid overlevde krigen, men fant aldri en ny partner.

 

Kilder

XU-agenter – humleforskeren, journalisten, tryllekunstneren og studenten – tause i 50 år. Edda Espeland
De ukjente politiagentene, Bergens Tidende 2020.
Jordskjelvstasjonen, Bergen 2001
Museets Årbok 2018, Bergen. Jo Høyer: Astrid Løken – humleforsker i felt og krig
Norsk krigsleksikon 1940-45. Oslo 1987. Red.: Hans Fredrik Dahl, Guri Hjeltnes, Berit Nøkleby, Nils Johan Ringdal og Øystein Sørensen.
Det skjulte samfunn, s.172-191. Vilhelm Aubert 1969
.