1898 Gullgubber og gullkoner

– Asbjørn Engevik –

Gullgubber er bittesmå pregede gullblikk, som regel ikke større enn 1-2 cm lange. Gullgubber er også et litt misvisende navn. I de fleste tilfeller er det nemlig to figurer avbildet på samme gullblikk – en mann og en kvinne. Det gjelder også for disse 16 gullgubbene som opprinnelig ble funnet på gården Hauge i Klepp (Rogaland) i 1897.

 

Foto: Ann Mari Olsen, Universitetsmuseet i Bergen

 

Finse stasjon?

Historien sier at daværende konservator ved museet, Gabriel Gustafson, i 1898 reiste til Finse og at han der kjøpte gullgubbene direkte fra finneren. Det er imidlertid mye merkelig med denne historien. Ikke bare fordi funnet ble gjort på Jæren og handelen ble gjort på Finse, men også fordi Finse ikke ble egen jernbanestasjon før i 1908.

 

Foto: Ann Mari Olsen, Universitetsmuseet i Bergen

 

Selv om møtestedet må sees på som merkelig – og historien om innkomsten til museet er litt merkelig – så er disse gullbgubbene ikke uvanlige. Gullgubber (eller gullblikk) kjenner vi nemlig fra mange steder, både her i Norge og fra resten av Skandinavia. De er som regel alle litt forskjellige, men som oftest går er det alltid det samme hovedmotivet som går igjen. En mann og en kvinne som står vendt mot hverandre. Alderen på figurene er det ingen tvil om, de tilhører alle vikingtid (800-1050 e.Kr). Motivene ble presset inn fra baksiden med et stempel og rammet inn med stemplede gullperler som omslutter hele motivet. På disse 16 figurene fra Klepp er det brukt hele åtte ulike stempel, selv om alle viser det samme motivet; en mann og en kvinne som står vendt mot hverandre mens de holder hender eller har hendene rundt hverandre.

 

Foto: Ann Mari Olsen, Universitetsmuseet i Bergen

 

Tydelige figurer

Motivene er så detaljerte at en kan se at kvinnen har på seg en fotsid kjole med folder eller bretter. Håret er langt, greid bakover og satt opp med en knute eller spenne i nakken. Derfra henger håret nedover ryggen, nesten ned til føttene hennes. Mannen har på seg en kjortel som rekker nedover knærne og en kappe over denne som er festet med en ringspenne i skulderhøyde. Håret hans er kortere, greid bakover og rekker omtrent til skuldrene. På samtlige av figurene holder han frem sin høyre arm, slik at det ser ut som han klapper henne på brystet, eller kanskje han holder forsiktig rundt henne.

 

Foto: Ann Mari Olsen, Universitetsmuseet i Bergen

 

Funksjon

Hva betyr så disse gullgubbene, har de hatt en spesiell funksjon? En vanlig tolkning er at figurene viser til bryllupet mellom vaneguden Frøy og Jotunkvinnen Gerd, slik det beskrives i Skirnismål, et kvad som står i den Eldre Edda. Slike gullgubber har ingen oppheng eller feste på noen slags måte, de har derfor ikke vært brukt som smykke eller del av drakten. Flere gullgubber er derimot funnet i både stolpehull og under kirker som er reist over det som trolig har vært kult- og offersteder i vikingtiden. Kanskje har de blitt lagt i jorden for å sikre god avling? Eller kanskje ble de plassert under bærestolpene når et nytt hus skulle reises for å verne det mot brann og ulykker?

 

Foto: Ann Mari Olsen, Universitetsmuseet i Bergen

 

 

Foto: Ann Mari Olsen, Universitetsmuseet i Bergen