1882 Fridtjof Nansen som konservator ved museet

Endre Willassen

Fridtjof Nansen hadde bestått forberedende prøver i filosofi og lest litt zoologi ved Universitetet i Christiania, da han søkte jobb som andrekonservator ved Bergens Museum. Han fikk jobben, i konkurranse med en tollkasserer, et telegrafbud, og en farmasøyt. 

 

Fridtjof Nansen (stående) i møte med medarbeidere på Bergens Museum. Fra venstre James Grieg, Gerhard Armauer Hansen, Daniel Cornelius Danielssen, Hermann Friele. Foto: Universitetsbiblioteket i Bergen / Johan von der Fehr.

 

«…Havde man været i et land med rigere videnskabelig liv, end der var i Norge den gang, vilde han visselig ikke kommet i betraktning…»

Jørgen Brunchorst om Nansen i et jubileumsskrift for Bergens Museum i 1900.

 

Zoologisk lærling

Ved tiltredelsen ble førstekonservator Johan Koren nærmeste foresatte for 21 år gamle Nansen. Koren hadde også hatt bijobb som naturfaglærer på Tanks skole, og hadde et godt skussmål som pedagog (1). Med Koren som mentor fikk Nansen innsikt i mangfoldet av marine dyr, blant annet ved sortering av det rike materialet fra Den Norske Nordhavsekspedisjon, som ennå var under bearbeidelse. I arbeidsmiljøet fikk Nansen også impulser fra «darwinisten» Gerhard Armauer Hansen, toppsjefen Daniel C. Danielssen, medisinstudenten James Grieg, og «molluskmannen» Hermann Friele. Sistnevnte hadde hytte på Hamlagrø, som friluftsmannen Nansen fikk besøke (2). Nansen var ofte på tur i fjellene rundt byen og var også i felt for innsamling av studiemateriale fra fjordene.

 

Nansens prøve av den nye arten Bathycrinus carpenteri. Foto: Endre Willassen

 

Første avhandling

I 1885 kom den første vitenskapelige avhandlingen, «Bidrag til myzostomernes anatomi og histologi», fra Nansen hånd (3, 4).  For den ble han tildelt Frieles Gullmedalje, som han senere solgte for å finansiere en studiereise til europeiske læresteder. Å oppdage og beskrive arter, som han hadde gjort i dette arbeidet, skulle han senere anse for å være gammeldags og uinteressant forskningsarbeid. Evolusjonsteori, mente han, var den moderne biologien. Det er ikke helt lett å bli klok på hva han mente med dette.

Da denne avhandlingen var sluttført, sa Nansen opp stillingen, men dr. Danielsen innvilget permisjon og lovte opprykk til førstekonservator når Koren skulle avgå. Det var et tilbud Nansen ikke kunne si nei til.

 

Nansens avhandling fra 1885. Foto: Endre Willassen

 

Fra nevrobiolog til polarhelt

Fra 1886 fikk Nansen en ny kollega i Jørgen Brunchorst, som var utdannet plantefysiolog fra Tyskland. Ifølge Brunchorst (1) var Nansen ikke så ofte å se på museet etter at han hadde ferdigstilt avhandlingen om myzostomene. I 1886 var han nærmere et halvt år på studiereise i Europa. Tilbake i Bergen ble Nansen førstekonservator etter Koren. Det var opplevelsene i Napoli som fikk han til å gjenopplive professor Henrik Mohn sitt forslag om en biologisk stasjon i Bergen (6).  Det ble imidlertid Brunchorst som skulle lede arbeidet med å få reist og etablert en biologisk stasjon, den gang til ære for D.C. Danielsen. Da stasjonen kom i drift i 1892, hadde Nansen forlatt Bergen. Etter studiet av myzostomidene fokuserte Nansen på studier av nervesystemet hos ulike evertebratgrupper. Han studerte mikroskopiske snitt av hummer, sjøkreps, albuesnegl, grønn mark, stormeitemark, parallellogramsekkdyr, lansettfisk, og slimål.

Mens Nansen arbeidet med det som senere skulle bli hans doktorgrad, ble det tydelig at han hadde en særlig interesse for polarområdene. Før han ble tilsatt ved museet, hadde han vært fire måneder på selfangst ved Øst-Grønland. I 1883 hadde både svenske og danske ekspedisjoner vært i områdene rundt Grønland. Nansen ble særlig fasinert av Nordenskiöld-ekspedisjonen, som hadde hatt samiske skiløpere oppe på isen. Nansen begynte da å tenke på muligheter for å krysse Grønland på ski. I januarnummeret av Naturen 1888 publiserte han en artikkel om Grønlandsisen med kart (9). Der gjorde han rede for sine planer om å krysse øya på ski.  I april publiserte han også en noe anekdotisk artikkel «Om Grønlands indbyggere».

Sjefen ved museet, D.C. Danielssen, var svært begeistret for Nansen, men var ikke vennlig stemt for planene om en Grønlandsekspedisjon. Men fra 1. april 1888 fikk Nansen permisjon fra stillingen ved museet, og ga seg av sted med fem andre deltakere. Før jul, året før, hadde han levert sin doktoravhandling til Universitetet i Christiania. Han gjennomgikk obligatoriske eksamener i ekspressfart og fikk sin avhandling godkjent med disputas 28. april, fire dager før avreisen til Grønland.

 

Etter ekspedisjonen over Grønland kommer Nansen og ekspedisjonsmedlemmene Samuel Johannesen Balto, Ole Nielsen Ravna, Otto Sverdrup, Oluf C. Dietrichson, og Kristian Kristiansen Trana til København i mai 1889. Videre transport til Kristiania gikk med det bergenske D/S» Kong Carl», der de ble fotografert med andre passasjerer på dekk. Foto: Ludwik Szaciński. Nasjonalbiblioteket.

 

En motvillig alumnus

Mens Nansen var på reise til Grønland sendte han brev til Danielssen og ga uttrykk for at han ikke lengre var knyttet til museet. Likevel budsjetterte museet med lønn til konservator Nansen helt frem til 1889. Men, i stedet for Bergen, valgte Nansen Christiania. Han ble ansatt som konservator ved Zoologisk institutt. Der skrev han en liten studie av hvalfostre fra samlingene ved Bergens Museum. Senere kom han innom museet i Bergen en og annen gang ved spesielle begivenheter.

Men etter flyttingen til Christiania hadde Nansen etter hvert et anstrengt forhold til Bergens Museum. Han markerte seg nå og da som motstander av forskjellige initiativ fra museumsledelsen i Bergen. Det gjaldt særlig spørsmål om organisering og finansiering av fiskeriforskning og oseanografiske undersøkelser, noe som blant annet førte til konflikt med Johan Hjort (17). Han opponerte også mot planene om å opprette en «høiskole» i Bergen. I mange år hadde han likevel et fruktbart, oseanografisk forskningssamarbeid med museets folk, spesielt Bjørn Helland-Hansen, som ble en av museets første professorer (18).

 

Fritjof Nansen og Bjørn Helland-Hansen på forskningstokt med Bergens Museums nye forskningsskip, «MS Armauer Hansen», i 1913. Foto: Universitetsbiblioteket i Bergen.

 

Kilder

Film om «Nansens makkverk: https://vimeo.com/21589983

  1. Brunchhorst, J. 1900. Bergens Museum 1825-1900. Bergen, John Griegs Forlagsekspedisjon.
  2. Helle, K. B. 2011. Fridtjof Nansen som konservator ved Bergens Museum. Årbok for Universitetsmuseet i Bergen 2011, s. 8-18. https://www.uib.no/universitetsmuseet/64551/%C3%A5rbok-2011
  3. Nansen, F. 1885. Bidrag til Myzostomenes Anatomi og Histologi. Bergens Museums skrifter nr. 3. Bergen, John Griegs Boktrykkeri. https://www.biodiversitylibrary.org/bibliography/7338
  4. Willassen, E. 2011. «Nansens Makkverk». Årbok for Universitetsmuseet i Bergen 2011, s. 17–23 . https://www.uib.no/universitetsmuseet/64551/%C3%A5rbok-2011
  5. Helle, K. B. 2012. Fridtjof Nansens år i Bergen 1882–1887. Det Norske Vitenskapsakademi, Årbok 2012, s. 339-359,
  6. Nansen, F. 1887. Den biologiske stasjon i Neapel. Naturen 11(2), s. 39-46. https://marcus.uib.no/instance/issue/ubb-tskr-naturen-1887-02.html
  7. Nansen F. 1887. The structure and combination of the histological elements of the central nervous system. Bergen, John Grieg. https://archive.org/details/structurecombina00nansrich/page/n5/mode/2up
  8. Jansen, J.K.S, 2001. Fridtjof Nansen som nevrobiolog. Tidsskrift for Den norske legeforening 121, s. 210.
  9. Nansen, F. 1888. Grønlands indlandsis (med kart). Naturen 12 (1), s. 1-12. https://marcus.uib.no/instance/issue/ubb-tskr-naturen-1888-01.html
  10. Nansen F. Om drivisen, dens dannelse og grustransport. Naturen 11(7) s.213-216. https://marcus.uib.no/instance/issue/ubb-tskr-naturen-1887-07.html.
  11. Anonym. 1888. Nansens Grønlandsfærd. Naturen 12(3), s. 72-73 https://marcus.uib.no/instance/issue/ubb-tskr-naturen-1888-03.html
  12. Anonym. 1888. Nansens brev til grosserer Gamél., Naturen 12( 11), s. 347-348.
  13. https://marcus.uib.no/instance/issue/ubb-tskr-naturen-1887-07.html
  14. Anonym. 1888. Den første gjennemvandring af Grønland. Naturen 12( 11), s. 344-347. https://marcus.uib.no/instance/issue/ubb-tskr-naturen-1887-07.html
  15. Fridtjof Nansen. 1928. Paa ski over Grønland. Oslo, Aschehoug, Nygaard. https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2009101312001
  16. Nansen F. 1890. Plan til en ny polarekspedition. Naturen 14 s 65-92. https://marcus.uib.no/instance/issue/ubb-tskr-naturen-1890-03
  17. Nordgaard, O. 1922. Nogen minder fra den Biologiske Station ved Puddefjorden. Naturen 46, s 206. https://marcus.uib.no/instance/issue/ubb-tskr-naturen-1922-07.html
  18. Schwach, V. 2000. Havet, fisken og vitenskapen. Fra fiskeriundersøkelser til havforskningsinstitutt 1860-2000. https://imr.brage.unit.no/imr-xmlui/handle/11250/192580
  19. Anonym. Nansen og konservatorkarrieren ved Bergens Museum. https://marcus.uib.no/exhibition/nansen-og-bergenserne/bergen-museum (besøkt 2024-05-06)