– Kari Klæboe Årrestad –
Ved museet finnes den lille feltpressen som skulle brukes til å mangfoldiggjøre sakspapirer og spre informasjon knyttet til forhandlingene om grunnloven under Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814. Men det ble noen utfordinger. Det viser seg likevel at denne gjenstanden er langt mer symboltung enn det vi kanskje tenker ved første øyekast.
Nevøen
Det var nevøen til vår grunnlegger Willhelm Friman Koren Christie som fikk pressen innlemmet i våre samlinger, men hvorfor gjorde han det? Johan Koren Christie var en ivrig og varm nasjonalist og tilhenger av det norske. Han var lærer og rektor først på Røros og så i Tromsø fra 1847. Det var i Tromsø at han kom over pressen på et bryggeloft, og den ble kjøpt inn til museet. På dette tiden var hans onkel, vår grunnlegger, herren med den røde jakken på bildet under, stortingspresidenten svært syk og døde i 1849. Kanskje var innkjøpet av pressen både en hedring av sin onkel og en hedring av det norske?
Langsom saksgang under Riksforsamlingen
Torleiv Rosager Hamre, som er førstekonservator på «Eidsvoll 1814», forteller at da det forelå et utkast til grunnlov den 30. april 1814 som så skulle debatteres av 112 utsendte menn, arbeidet pressen for langsomt med å kopiere opp sakspapirene. Dermed satte utsendingene seg ned og skrev papirer for hånd i stedet for. Vi ser at flere av Eidsvollsrepresentantene har beklaget seg over sen og dårlig publikasjon av Riksforsamlingens arbeid.
Brukt i to militære felttog
Men feltpressen hadde et langt liv bak seg allerede da og den skulle også få et langt liv foran seg før den ti slutt havnet på museet til slutt. I 1808 var det krig mellom Danmark-Norge og Sverige blant annet fordi de stod på ulik side under Napoleonskrigene. Vi vet at feltpressen ble brukt under dette felttoget.
Deretter tror vi at den ble hentet frem fra et militært lager i 1814 for å være til nytte under det store demokratiske prosjektet på Eidsvoll. Selv om den viste seg å være av begrenset nytte i løpet av prosessen, vet vi at den i alle fall trykket opp noen dokumenter. Den trykket en oversikt over alle representantene ved Riksforsamlingen. Det ble en fire siders opptegnelse av de 112 representantene. Deretter ble det trykket et reglement for forhandlingene på Eidsvoll. Ettersom det var nødvendig å informere om hva som foregikk på Eidsvoll, ble det trykket i alt åtte utgaver av «Rigsforsamlings-Tidende» – alle på denne feltpressen.
Hærens hovedkvarter fikk tilbake pressen fra Eidsvoll våren 1814 og vi kjenner til to nye opprop trykket på den i juli og august dette året. Det ene var et kommunike fra general Johannes Klingenberg Seierstedt som var arkitekten bak en forsvarsplan mot en eventuell krig med Sverige våren 1814. Det andre var en appell til soldatene fra kong Christian Fredrik, som hadde gitt generalen oppdraget med å lage denne forsvarsplanen. Da den to uker lange svensk-norske krigen fra 26. juli til 14. august 1814 var slutt, ble feltpressen igjen lagret.
Sleksforskning og samiske oversettelser
Under Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814 hadde general Paul Hansen Birch vært vaktkommandør og han kjente altså til at feltpressen var brukt der. I 1828 kjøpte han pressen og trykket opp et slektregister for slekten Stenersen fra Gudbrandsdalen på den. Når han så dro til Vardø i 1829 i arbeids medfør, tok han med seg feltpressen. Her traff han Niels Stockfleth som hadde vært militær fram til 1823 og deretter studerte teologi og var uteksaminert året etter. Stockfleth var særlig interessert i samisk kultur og språk. Fra 1828 var han stasjonert i Lebesby for å lettere holde kontakt med reindriftssamene. Sammen trykket Birch og Stockfleth små religiøse skrifter på samisk og norsk på feltpressen.
Tromsøs første avis trykkes
På samme reise ble Birch gjort oppmerksom på at det i Tromsø var behov for en trykkpresse for utgivelse av en avis. I 1832 ble det derfor inngått kontrakt med Jørgen Rasmussen, som var boktrykkersvenn, om at han kunne benytte feltpressen så lenge han ønsket. Han fikk bevilgning til å drive trykkeri i Tromsø og som første publikasjon av «Finnmarkens og Nordlandenes Amtstidende» kom ut 3. juli 1832.
En langt og betydelig liv
Den militære feltpressen hadde altså levd et langt og betydelig liv før den ble museumsgjenstand i Bergen. Den har fått museumsnummer By 9786. Den hadde da vært benyttet i krigen mellom skandinaviske brødre i 1808, i oppstreking av nasjonen Norges første egne grunnlov, til formaning og forordning til soldatene under den kortvarige svensk-norske krigen i 1814, til styrking og spredning av kristen tro i samisk språkdrakt, og til den første avisutgivelsen i Tromsø. Det gir en aktiv tjeneste på om lag 25 år.
Det er altså med rette vi kan si at den lille feltpressen er en svært symboltung gjenstand, en gjenstand som har hatt betydning langt utover sin praktiske funksjon.
Kilder: