– Justin Kroesen –

Dette vakre relikvieskrinet, som kom inn til museet i 1828, kom trolig fra stavkirken på Filefjell. Kirken stod på høyfjellet langs en viktig ferdselsåre mellom Østlandet og Vestlandet og ble revet i 1808. Relikvieskrinet er et av de best bevarte i sitt slag i hele Norden.

 

Bevarte skrin i Norge

I Norge er det til sammen bevart tretten relikvieskrin og fragmenter, som har store likheter med hverandre. Oppbygningen av skrinene synes å følge et forelegg som antas var et av de store relikvieskrinene i Trondheim (St. Olav), Oslo (St. Hallvard) eller Bergen (St. Sunniva), som alle ble ødelagt under reformasjonen. Det er overraskende at flere mindre skrin er bevart i Norge, da de mistet sin funksjon som oppbevaringssted for relikvier med overgangen til protestantismen, og under reformasjonen i Danmark-Norge ble kirkeskatter stort sett konfiskert av kronen og smeltet ned.

 

 

Filefjellskrinet er formet som et hus med gavltak. I gavlene er det dragehoder, slik vi kjenner dem fra stavkirkene, for eksempel i Borgund. Basen danner en svalgang, og på taket framstilles Kristus og apostlene. På en av langsidene er motivet gjentatt som halvfigurer, mens den andre langsiden viser livlige scener i tre medaljonger. Begge gavlsidene viser en stående apostel, den ene flankert av ranker med flere små sittende apostelfigurer.

 

 

Antikke forbilder

Alle fremstillingene er tydelig basert på antikke forbilder. Motivet med den tronende, talende Kristus plassert i midten blant disiplene sine, var vanlig på tidligkristne sarkofager. Motivet med løven som angriper en hjort, er også avbildet på flere antikke perler, mynter og andre skiveformede gjenstander. Det gjenfinnes i kristen kunst, for eksempel på tronen til en nordfransk elfenbeinsmadonna i Museo Nazionale del Bargello in Firenze. De to flankerende medaljongbildene av en gutt som rir på en løve er hentet fra antikk mytologi. De kan tolkes i en klassisk kontekst som triumfen til den greske guden Dionysos (=Bacchus), vinens, nytelsens og udødelighetens gud. Som motivet «thiasos», som viser en munter beruset parade, finnes dette både på mynter og gemmer (edelstener brukt til smykke), så vel som på mosaikkgulv og romerske sarkofager. Dette opprinnelig antikke motivet ble tolket om til kristen kontekst. For eksempel satte den franske munken Pierre Bersuire (ca. 1290-1362) likhetstegn mellom Kristus og Dionysos i sin fortolkning av Ovids Metamorfoser. 

Uansett hvilken betydning medaljongene på skrinet har hatt for troende i middelalderen, er det tydelig at kunstneren må ha vært kjent med disse klassiske motivene. Selv om Norge ikke selv hadde vært en del av den klassiske kulturen, kan det ha sirkulert fremstillinger i form av gamle mynter eller gemmer som nevnt ovenfor. Disse kunne ha havnet i nord som krigsbytte, ved donasjon eller gjennom handel. De ble også brukt på nytt som dekorasjon på importerte liturgiske gjenstander som relikviebeholdere, dyrebare prosesjonskors og liturgiske kar.

Skrinets røtter

Relikvieskrinet fra St. Tomaskirken på Filefjell er et av de best bevarte i sitt slag i hele Norden. Formen og ikonografien til den lille gjenstanden forteller en omfattende historie, om hvordan det kristne Norge i middelalderen var knyttet sammen med en større europeisk kontekst. Skrinets «husform» og sokkel svarer til lignende relikvieskrin i andre land i Europa. De figurative dekorasjonene ble hentet fra motiver i en nordisk tradisjon, i form av dragehoder, et motiv som går tilbake til den førkristne vikingkunsten i Norge. Motivene på langsidene på relikvieskrinet hentet kunstneren derimot fra en mye eldre kanon. Som andre steder er disse «hedenske» motivene satt inn i en kristen sammenheng og gitt ny betydning. Slik viser Filefjellskrinet oss hvordan kristendommen, med sine antikke røtter, også kom inn i den kristne vikingkulturen i Nord-Europa.

 

Detaljer:
Eik, forgylte kobberplater, H 37,5 x B 40 x D 15 cm, inv. nr. MA 52