– Terje Lislevand –

I 1935 tok konservator Sigurd Johnsen imot en svært spesiell fugl til Bergens Museums samlinger. En brilleærfugl var funnet i Vardø havn lengst nordøst i Norge. Dette var faktisk aller første gang at denne rariteten av en fugl ble påvist i vår del av verden.

 

Om fuglen

Brilleærfuglen (Somateria fischeri) er en særpreget andefugl som hører hjemme i Alaska og i det nordøstlige Russland. Den er nært beslektet med vår vanlige ærfugl og praktærfuglen. Hannene hos alle tre arter gir et svart og hvitt helhetsinntrykk, mens hunnene stort sett er brune.

Som navnet henviser til, skiller brilleærfuglen seg ut ved at særlig hannen har markerte «briller». Disse består av et stort hvitt felt rundt hvert øye, avgrenset av en svart kant mot en vakker grønnfarge som strekker seg fra nakken og helt fram til nebbet. Også hunnen har et lysere felt rundt øynene.

Stor begeistring på museet

Sigurd Johnsen har beskrevet fuglen fra Vardø i en grundig artikkel i Bergens Museums årbok for 1937. Fuglen ble skutt 12. desember 1933 av Henning Kofoed, som var ute for å skyte ærfugl til «revemat». Kofoed så nok at dette var en spesiell fugl, og leverte den straks til fugleinteresserte Hans Nilsen som stoppet den ut. Siden han ikke klarte å artsbestemme fuglen, fikk Nilsen den sendt til museet i Bergen for en nærmere vurdering.

En sjelden gjest

Jeg vil tro at denne forsendelsen må ha vakt stor begeistring blant fagfolkene ved museet. Den flotte brilleærfuglen var nemlig aldri tidligere registrert i Vest-Palearktis, som er en såkalt faunageografisk region som inkluderer hele Europa, vestlige deler av Asia og det nordlige Afrika.

Fortsatt i dag er dette en svært sjelden art å se i vår del av verden. Fram til 2024 er det bare gjort fem offisielt godkjente observasjoner av brilleærfuglen – samtlige fra Norge og Svalbard.

Observasjoner og levesett

Funn nummer to kom ikke før i februar 1988, da to hanner og en hunn igjen ble sett i Vardø. Ett annet funn av en hann foreligger fra Varangerfjorden i juni 1997, mens det er to sommerfunn fra Svalbard fra 2000-tallet (av to og tre fugler).

Fram til 1990-tallet var det i stor grad ukjent hvor brilleærfuglene oppholdt seg utenfor hekketiden. Ved hjelp av moderne peileutstyr fant man da ut at arten samler seg i såkalte «polynjaer», som er store råker i havisen midt ute i Beringhavet.

Her dykker disse andefuglene inntil 75 m under overflaten, og lever for en stor del av muslinger og andre bunnlevende sjødyr. Om sommeren lever den derimot i ferskvann, der den finner mat like under overflaten.

 

Kilder:

Johnsen, S. 1937. Brille-efuglen (Arctonetta fischeri Brandt) ny for Norges og Europas fauna. Bergens Museums årbok, Naturvitenskapelig rekke. Bergens Museum.

Petersen, M. R., W. W. Larned & D. C. Douglas 1999. At-sea distributions of Spectacled Eiders (Somateria fischeri): a 120 year-old mystery resolved. Auk 116:1009-1020.

Lenke til nettstedet Birdlife: https://www.birdlife.no/organisasjonen/nskf/publikasjoner/NSKF2011_2012.pdf.