– Kari Klæboe Årrestad –
Da Johs. Bøe ville pensjonere seg som professor i arkeologi ved Historisk museum i Bergen i 1960, bestemte han seg for selv å velge sin etterfølger. Og ham hadde han allerede blinket ut. Det var Anders Hagen som var konservator ved Oldsaksamlingen i Oslo. Anders sa selv, med glimt i øye, at han ble «beordret».
St.Olavs orden
Anders Hagens hadde stor faglig kompetanse, et bestemt og vinnende vesen og sterk samfunnsinteresse. Hans interesser og også evner, spente vidt. Han visste også å forfølge sine interesser. Derfor fikk han fullført mange viktige oppgaver. Det visste samfunnet å sette pris på og i 1989 fikk han Den Kongelige Norske St. Olavs Orden, ridder av 1. klasse for sitt arbeid. Hva hadde han gjort?
Krigesår som satte spor
Før Anders kom til Bergen hadde han et spennende arkeologisk liv bak seg i Oslo. Selv sa han at opplevelser under krigen fikk stor betydning for ham videre i livet. Studenttiden tilbrakte Anders fra 1941 i Oslo. Studentene ved universitetet ytte motstand og i 1943 ble alle studenter arrestert. Anders var en av dem og ble plassert i Stavern leir, men bare flaks gjorde at han ikke ble sendt til Tyskland. Han fortalte at han mottok en pakke fra prof. Sigurd Grieg ved museet. Denne var adressert til «Konservator Anders Hagen», ikke «Student». Dette var en «forfremmelse» som gjorde at Anders ble satt fri. Han kunne nå arbeide ved museet om dagen og om nettene sov han i kjelleren på Oldsakssamlingen. Han reflekterte over det flyktige i livet og viktigheten av handlinger etter dette. Når den tid kom, tok han med seg disse opplevelsene til Bergen.
Oppbygging av Historisk museum
I Bergen skulle Hagen stå for all undervisning i arkeologi, forvalte kulturarven innenfor museets geografiske ansvarsområde og bygge opp en museumsorganisasjon som lå med «brukket rygg» – i alle fall var museet sørgelig underbemannet til å møte forpliktelsene som kom fra departementet. Det ble en stor oppgave som i begynnelsen var preget av raske beslutninger og kort vei mellom beslutningstakere, til å etterhvert bli preget av byråkrati og papirarbeid. Slikt trekker en fagperson vekk fra faget.
Natur- og kulturvern
Anders Hagen huskes for sin tidlige, og nokså ensomme rolle for å verne og bevare kulturminner, landskap og natur. Det begynte med hans bekymring etter krigen da utbygging og vekst ødela store mengder kulturminner. En kronikk der han brukte betegnelsen «kampen mot bulldoserene» fikk stor oppmerksomhet og skulle etterhvert føre til et engasjement for å verne.
Etter noen år i lederstolen ved Historisk museum, skriver Anders selv, kastet han seg ut i naturvernet. I 1963 ble han leder av Norges Naturvernforbud som da var en beskjeden forening med dårlig økonomi. Hovedgrunnen til det, var hans engasjement omkring vassdragsarkeologi, vern av jordbrukslandskapets fornminner, hans opprop om at verneverdige vann og vassdrag ble lagt i rør uten motsvar vern av villdyr i norsk natur. Selv sa han at hans bidrag til vern av Hardangervidda var noe han satte høyt. Det var bassert på hans initiativ til et tverrfaglig forsknings- og innsamlingsprosjekt som skulle omfatte både kultur- og naturvitenskaplige fagdisipliner; HTK-prosjektet. Ved oppstart av dette prosjektet har Hagen ovenfor departement og utbygger sagt at det her ganske sikkert var spor etter «oldtidsmennesket». Han fikk rett – og godt var det.
«Jeg hadde så og si satset min faglige ære på at det hadde vært folk i fjellet både i eldre og yngre steinalder. Og ikke bare i Songa, men i Ustevassdraget, i Finsetraktene, ved Gyrinosvatn i Hemsedal….» (Anders Hagen)
Filmen «Et fjelleventyr» ble laget for å vise ødeleggelser av både kultur- og naturminner
i forbindelse med utbygging i på Hardangervidda.
Filmen ble laget av Per Borgersen.
Kilder:
«Et Fjelleventyr», film av Per Borgersen
Hagen, Anders. Oslo 2002. Et arkeologisk Liv. Primitive tider. Oslo 2002.