Over: Gården Høybøen på Vindenes slik den kan ha sett ut i høymiddelalderen. Ill.: Arkikon, 1993.

 

– Knut Andreas Bergsvik –

Det er ikke mange gårder fra middelalderen på Vestlandet som har blitt gravd ut av arkeologer. Det er fordi dagens gårder ligger på samme sted som de gamle. Men det finnes noen unntak, og det er ødegårdene som ble forlatt under Svartedauden. Noen av dem kom aldri mer i bruk, slik som Høybøen på Vindenes på Sotra. Den har fått ligge i fred helt fram til i dag.

 

 

Brukt over lang tid

Høybøen ble undersøkt i 1977 og 1978 av arkeologen Kjersti Randers fra Historisk museum. Denne middelaldergården ligger i vika som heter Kåsa i Vindenespollen. Gården var trolig også i bruk i en periode i romertid, altså år 300-400 e.Kr., da det ligger gravrøyser fra denne perioden på høydene omkring tunet og markene har vært dyrket opp. Men allerede omkring år 400 e.Kr. ble gården lagt øde for første gang. I vikingtiden ble Høybøen tatt opp igjen og var i bruk fram til Svartedauden omkring år 1350 e.Kr. Da ble den ødelagt for andre gang og ble siden aldri tatt i bruk igjen som selvstendig gård. Fra da av har hele gården – gammel innmark så vel som utmark – vært brukt som utmarksbeite.

 

 

 

Strukturer

Høybøen er navnet som brukes i dag, men i middelalderen het den sannsynligvis Karlsvåg ifølge de skriftlige kildene vi har om Vindenes. Ødegården består av mange ulike strukturer. Det mest iøynefallende er ruiner av steinmurer fra to hus, som tilhører siste byggefase. Undersøkelser tyder på at taket var båret av tørrmurene og at disse murene aldri har hatt innendørs kledning av tre. Det har vært vegger av tre mellom rommene, som hadde ulike funksjoner. Slike bygninger kalles for flerromshus, der verksted, innhus (eldhus) og fjøs lå under samme tak i det ene huset, og mens det var inndelt i bur og stue i det andre. Gulvene har delvis vært dekket av heller, dels har de hatt jordgulv.

 

 

Utgravninger

Utgravningene av gulvene i husene gav uvanlig mange og varierte funn. Dette kan tyde på at det ikke dreide seg om en kontrollert fraflytting, men at det skjedde raskt, kanskje på grunn av pesten. Undersøkelsene gav også funn av verksteder, blant annet en smie. Slagg fra blestring tyder på at de har utvunnet jern i utmarka på gården. Flere funn av spinnhjul og vevlodd av kleberstein inne i husene, viser at folk har drevet med både spinning og veving. I gulvlagene fant arkeologene også ildflint, fragmenter av bryner fra Eidsborg i Telemark, baksteheller fra Ølve og kleberkar som kanskje var tatt ut i lokale steinbrudd. Andre gjenstander de fikk utenfra var keramikkrukker importert fra både England og Nederland.

 

 

Naust

De rike funnene tyder på at folk fra Høybøen regelmessig besøkte Bergen for å handle. Reisen gikk med båt, og naustet lå 80 meter sør for gårdshusene. Det var seks meter langt og hadde dermed plass til en båt av færingtype. Den brukte de også til fiske, og dette er det også klare spor av i gulvene i gårdsanlegget, for her ble det funnet bein av både hyse, lange, torsk og steinbit. Dessuten var det både klebersøkker og jernkroker i funnmaterialet.

 

 

Hva levde de av?

På innmarka er det funnet helleganger, dreneringsgrøfter og en brønn. I åkrene fant også botanikerne pollen etter dyrkning av både bygg og havre. Ut fra størrelsen på fjøset og utmarka ut mot Vindeneskvarven, har gården sannsynligvis på det meste hatt omkring 5-10 kyr og 15-20 sauer på beite. Høybøen var altså en middels stor gård, sammenliknet med det andre gårder på Sotra i middelalderen. Gården var også typisk ved at den baserte seg på både sjøens og jordas ressurser. Menneskene som bodde på Høybøen var derfor det vi kan kalle fiskerbønder. Denne livsstilen langs Norges vestkyst har dermed dype røtter – den går tilbake til vikingtiden og trolig enda lenger.

På Vindenes har vi altså detaljerte kunnskaper om hvordan landskapet ble brukt av mennesker i tusenvis av år, og samtidig er landskapet så å si uforandret; boplassene ligger slik de ble forlatt og hverken vegetasjon eller nyere bygninger forstyrrer.

 

Kilder

Geber, Ø. 1996. Førhistorisk tid i Fjell. I Fjell Bygdebok, Band I, red. N. Kolle, s. 99-169. Straume: Fjell kommune.

Nesset, T. 2022. Rurale levesett, rural livsstil. Upublisert Ph.D. avhandling i arkeologi. Universitetet i Bergen.

Randers, K. 1981. Høybøen, en ødegård på Sotra. En undersøkelse av bruksperioder og erverv basert på bosetningsspor fra eldre jernalder og middelalder. Upublisert magistergrads avhandling i arkeologi. Universitetet i Bergen.