Over: Skisse av jordlagene og markering av skjelettfunnet. Tegnet av arkeolog Hein Bjartmann Bjerck som undersøkte funnet.
– Knut Andreas Bergsvik –
Den 9. mai 1984 drev Johannes H. Holmefjord med jordarbeid inne i en heller like ved gårdshusene på Søre Holmefjord i Fusa. Til sin forbauselse oppdaget han noen menneskebein som lå der inne blant massene. Han forsto at de var svært gamle og kontaktet Historisk museum i Bergen. To uker senere satte de i gang en undersøkelse og grov da ut ca. 3,5 kvadratmeter av det totale arealet på 50 kvadratmeter. Arkeologen fant ut at helleren hadde vært brukt i både eldre jernalder og middelalder. Men skjelettet – det viste seg å være fra steinalderen!
Skjelettfunnet
Menneskebeina ble undersøkt av zoologer på museet og de konkluderte med at de hadde tilhørt en mann på omkring 30 år. Han hadde vært ca. 167 cm. høy og hadde en rygglidelse som skyldtes forbening. Detaljerte studier av beina viste at han også hadde fått en skade i ryggen av en spiss gjenstand, men dette var ikke dødsårsaken da det er tydelige tegn på at skaden var leget. En C14-datering av skjelettet viste at han levde ca. 2100 år f.Kr., altså helt mot slutten av steinalderen.
Senneolittisk tid, som denne perioden kalles på fagspråket, var en tid med stor turbulens. Inntil da hadde befolkningene i dette området vært jegere og fiskere, men i løpet av relativt kort tid kom det inn nye gjenstandstyper, råmaterialer, teknologier og byggetradisjoner. Husdyrhold og dyrkning av jorda var i ferd med å bli like viktig som fangst og fiske. En del av disse endringene kom sannsynligvis fordi det vandret det inn nye folk i landet fra sør. Kanskje Holmefjordmannen selv var en migrant? I alle fall var han ikke en marin jeger, for C13-nivået i skjelettet viste at han hovedsakelig hadde levd av landpattedyr – kanskje husdyr – selv om fisk/sjøpattedyr også hadde stått på menyen. I helleren var det ingen andre funn enn skjelettet fra denne perioden. Dette kan tyde på at den var en regulær gravplass for en mann som kanskje var spesiell – rygglidelsen tatt i betraktning – og at ingen andre aktiviteter skulle foregå der.
Eldre jernalder
Funnmaterialet fra eldre jernalder besto av en grop med kull og oppe i den lå noen skår av såkalt spannformet leirkar. Dette var en type keramikk som ble brukt mellom 200 og 550 e.Kr. Disse kan ha være kokekar slik som her, men de finnes også i mange graver fra denne perioden. De aller fleste av dem er dekorert med avanserte mønstre som var trykket inn i leiren. Holmefjordhelleren ble antakelig anvendt til korte opphold i denne fasen, kanskje av gjetere som bodde på gårder i nærheten.
Middelalderen
Funnene fra middelalder var mer omfattende og tyder på variert bruk. En god del fragmenter av baksteheller (heller for steking av brød) dukket opp. De kommer trolig fra Ølve/Hatlestrand, der de ble tatt ut i egne brudd. Arkeologene fant dessuten jernnagler, bryner og ikke minst slagg. På denne tiden lå nok gårdshusene like ved og sannsynligvis fungerte helleren som eldhus, kanskje i kombinasjon med å være en smie. Smieslagg dukker da også ofte opp i hellere fra denne perioden, særlig dem som ligger i nærheten av tunene. De kan da også godt egne seg til smiing ettersom de er ganske sikre for brann og at det er lett å kontrollere lyset.
Kilder
Bjerck, Hein Bjartmann, 1986. «Holmefjordmannen var 4000 år gammel!!!» Frå Fjon til Fusa 1986: 7-14.
https://digitaltmuseum.no/011085442167/holmefjordmannen