– Knut Rio –

På øyene i Vanuatu i det sydvestlige Stillehavet hadde man tradisjonelt et mannlig hierarki av titler. For hver tittel svarte det også et spesielt design på en trefigur eller en stående stein. Dette rituelle systemet kalles lokalt for namangge. Rang ordningen begynte egentlig med omskjæringsseremonien til unge gutter der de fikk laget sitt første penisfutteral, og for de senere gradene så var det stammer av svarte trebregner som ble brukt. De fem statuene som finnes i vår samling ble innkjøpt under antropologisk feltarbeid i Vanuatu i 2006 og 2007.

 

 

Gradert samfunn

I fortidens graderte samfunn hadde menn livslange karrierer og rituelle høydepunkt, som startet i barndommen og kulminerte i høy alder. For hvert steg i hierarkiet blir mannen ‘varmere’ og dermed farligere for de med lavere grad. Dette gir seg først og fremst uttrykk i at de med samme grad koker mat på det samme bålet, slik at maten deres ikke er til skade for de med lavere grad. Hver seremoni er orientert rundt kandidaten og den eldre personen som skal være hans sponsor eller mentor. Frem mot utdelingen av graden skal kandidaten utføre både ofringer og rituelle betalinger av penger til ham.

For den første graden, fangtasum, betales det for ilden til å lage et kokebål og det gis bort en levende  og en død gris. For den neste graden, mwel, betales det for et palmeblad, og nå to døde og to levende griser. Så følger bweranger, med en død  og fire levende griser, og deretter gulgul hvor det skal lages en jordhaug og to levende  og seks døde griser skal gis til sponsor. Sagaran er den første graden hvor seremonien skal kulminere i avdekking av en utskåret trefigur. en Denne figuren er helt enkel, uten hender eller andre detaljer. Tre levende griser gis bort og fjorten griser ofres til sponsor. Med wurwur reises det opp en trefigur med kropp og ansikt og kandidaten betaler sponsor for røyk med fire levende  og 14 døde griser. Med disse gradene begynner det å bli alvor og mye prestisje er involvert. Seremoniene er nå veldig påkostet.  Trefiguren må lages av en egen treskjærer, den skal males og dekoreres av en annen spesialist, selve seremoniplassen skal dekoreres av enda en ekspert, og alle disse skal motta betaling.

Omfattende seremonier

Seremoniene er også ganske omfattende, med dans og bespisning av gjester over flere dager. Klimaks for det hele er når kandidaten klatrer opp en stige opp på en platform over trefiguren, mens han slår i hjel griser for hvert trinn i stigen. Når han står oppreist over sin trefigur så roper han ut sitt nye navn, mens publikum skyter piler på han eller kaster steiner og kokosnøtter for å prøve å rive han ned. Etter dette følger gradene simok, mage ne hiwir, og wir ne meleun, mage lon bul, og logbaro hvor man egentlig har fått den høye tittelen meleun, men hvor det er forskjellige grader av denne tittelen. For hver av disse er det snakk om ofring av over førti griser og omfattende betalinger til diverse bidragsytere.

I alle disse seremoniene blir det overlevert mye hemmelig kunnskap mellom sponsor og kandidat og kandidaten blir farligere og farligere å omgås for de av lavere rang. Dette har også å gjøre med magisk kunnskap, medisin, og trolldom. Med mage ne mal når man toppen av stigen, men det er veldig få som har kommet dit. De er egentlig berømte, og folk vet den dag i dag hvem som har kommet dit. En av disse ble blant annet beskyldt for å ha utløst det store vulkanutbruddet i 1913 som utslettet nabolandsbyen og misjonsstasjonen på øya. En annen var kjent for at han kunne fly som en flaggermus mellom øyene. Da han på et tidspunkt på 1980-tallet drepte en av sine naborivaler og ble arrestert av politiet og brakt til hovedstaden, ble det fortalt at han gikk ut og inn av fengselet slik som han selv ville.

 

 

De øverste gradene

Det er også en siste tittel som heter Malmer hvor mannen har gått gjennom hele hierarkiet på nytt tre ganger. I disse øverste gradene reises det opp kjempestore stående steiner i stedet for trefigurer, som et symbol på deres udødelighet. Men menn som har disse høyeste gradene lever da også sine siste år fullstendig avskåret fra samfunnet rundt og sitter alene ved bålet sitt.  Bare konen har anledning til å bringe dem mat. Grunnen til dette er at han gjennom sin lange karriere har tatt opp i seg hele den produktive og reproduktive kraft som samfunnet har, i jordbruket og i slektskap, og besitter denne kraften i konsentrert form i hans kropp.

Siden Vanuatus frigjøring fra kolonimaktene England og Frankrike i 1980 er trefigurene blitt nasjonale symboler og ikoniske for nasjonalstaten Vanuatu. Den karakteristiske figuren preger landets pengesedler, frimerker, nasjonalemblemet og mange bedriftslogoer. De selges i stor målestokk til turister, da som små suvenirer som selges på hvert gatehjørne i hovedstaden.