2013 Ansiktskanner fra Bryggens middelalder

– Gitte Hansen –

Mennene gliser mot oss fra randen av store kanner som ble høyeste mote i Bergen og ellers i byene i Norge fra midten av 1200-tallet og fremover gjennom høymiddelalderen. Kannene er av grønnglasert keramikk. De blide ansiktene har stirrende øyne, nese og skjegg. På noen kanner ser vi at mennene hadde armer og hender, mens på andre skår ser vi flettet skjegg som henger ned over siden av kannen.

Denne type dekorasjon kalles ‘antropomorf’ fordi den er menneskeliknende. Figurene er tre-dimensjonal og vokser ut av kannens overflate. Dekorasjonene på kannene utvikler seg gjennom middelalderen. På de yngre kannene er hårflettene mer fremtredende, og øyne og skjegg ser ut til å gå i ett. På andre ser man riddere med skjold og hjelm i trav ridende på hesterygg over kannens hals og buk. Slike kanner kalles ridderkanner. Disse flotte kannene ble laget ved forskjellige verksteder på sørøstkysten av England, fra Scarborough i nord til Grimston ved Kings Lynn i sør.

 

Disse skårne av syv kanner ble funnet på Bryggen under utgravning mellom 1955 og 1979. På bildet er det fem kanner laget i Grimston, en som er laget i Scarborough og en kanne som kanskje er laget i Humberområdet nær Hull. Foto: Gitte Hansen, Universitetsmuseet i Bergen.

 

Fra midten av 1200-tallet til midten av 1400-tallet leverte keramikkverkstedene i England store mengder dekketøy til Bergen og de andre byene i middelalderens Norge. Vi vet ikke om kannene var en handelsvare i seg selv eller om de var ‘emballasje’ for noe. Men det er funnet så mange at de mest sannsynligvis var en handelsvare.

Vi tror at ansiktskannene var vinkanner som skulle pynte opp ved festlige bordsetninger, men de kan sikkert ha vært brukt til annen drikke også. ‘Alle’ i middelalderens Bergen hadde slike kanner med skjeggete menn. Dette vet vi fordi de er funnet på arkeologiske utgravninger i hele middelalderbyen. Kannene var også vanlige i andre middelalderbyer i Norge. Det er usikkert hvor vanlig det var med slik flott importert bordtøy utenfor byene. Det henger sammen med at det er få utgravninger av middelalderbosetning på landsbygda i Norge, så her er det et stort hull i vår kunnskap!

 

 To små hestehoder fra ridderkanner laget i Scarborough og funnet i Bergen. Foto Gitte Hansen, Universitetsmuseet i Bergen.

 

Det er laget en kopi av den største Grimstonkannen på bildet under. Kopien kan romme 4 liter væske. Vekten av en full kanne inklusive selve kanne er da nesten 7,5 kg! Et eksperiment med å helle fra den rekonstruerte kannen, viste at man må bruke to hender for å kunne holde den. Når man skjenker må man helle langsomt og forsiktig, ellers sprutet det vin ut over alt! Det har krevd gode arm- og ryggmuskler å bruke disse ansiktskannene, og ekstra tungt var det når man måtte helle langsomt for å få vesken opp i et lite drikkebeger.

 

På denne Grimstonkannen er dekorasjonen blitt mer abstrakt, øyne og skjegg vokser sammen og flettes nedover buken på kannen. Kannen ble funnet i 1986 under utgravning i Domkirkegaten 6, innerst i Vågsbunnen i Bergen. Foto Gitte Hansen, Universitetsmuseet i Bergen.

 

Forskere har foreslått at kannene med de skjeggete mennene ble spesielt populære der det var moderne med skjegg, slik som det var i Norge i perioder av middelalderen. Det er også foreslått at de store kannene avspeiler en mannlig urban drikkekultur.

 

Kilder

Larsen, Janicke (2023). «Ikke Så Pen, Men En Utmerket Kunnskapskilde.» Årbok for Universitetsmuseet i Bergen, 41-47.

Mygland, Sigrid Samset (2023). Women in Medieval Bergen. Gender and Material Culture Vol. 9. The Bryggen Papers, Main Series, Bergen: University of Bergen. DOI 10.15845/bryggen.v9