– Henrik von Achen –

Da Bergens Museum våren 1853 innførte gratis adgang for alle, ble det klart at museet måtte tenke på et nybygg. Museets bygninger ved Lille Lungegårdsvannet var for små for samlingene, og med langt flere besøkende ble plassmangelen alvorlig. Allerede høsten 1853 skrev museet sin første søknad om midler – og publiserte den for sikkerhets skyld i Morgenbladet. Hovedkraften i dette arbeidet var legen og naturvitenskapsmannen, Daniel C. Danielssen (1815-1894), som på dette tidspunkt satt i museets styre, fra 1864 som styreleder.

 

 

Dessuten måtte man etter hvert få skaffet forslag til hvordan den nye bygningen skulle se ut. Blant de innkomne forslagene valgte museets direksjon den danske arkitekten J. H. Nebelongs (1817-1871) utkast til nybygg. Stedet var Nygårdshøyden i utkanten av byen, og kneisende alene på høyden ville den få en monumental beliggenhet som et vitenskapens og fortidens tempel i Bergen. Nebelongs første utkast forelå i 1859, men det ble litt for flott og dyrt, så han laget en redusert utgave, og det var den som ble oppført på Nygårdshøyden 1863-1865.

Bygningen var monumental med et fremskutt midtparti som understreket høyden og symmetrien, mens stilen ble en noe ubestemmelig kombinasjon av ulike stiltrekk. Dette var typisk ikke bare for deler av historismens arkitektur, men også fordi man på 1800-tallet skulle bygge for nye funksjoner uten noen tradisjon å forholde seg til, som for eksempel togstasjoner, fengsler, posthus – eller museer. Utstillingsrommene måtte opplyses av dagslys, det fantes ingen andre lyskilder i et museum, og derfor preges fasadene av store vindusflater. Bak rundbuete vinduer i midten ligger «Hvalsalen», museets hovedrom, og øverst i midtpartiet Tårnsalen, i det ytre markert med en tettere rytme av mindre koplete rundbuete vinduer. På midtpartiets fasade troner en byste av gudinnen Minerva, vitenskapens beskytter.

 

 

Bygningen ble første gang tatt i bruk til den internasjonale fiskeriutstillingen i Bergen i 1865. Da utstillingen ble avsluttet gjorde man bygningen helt ferdig og begynte innredningen som mellom annet inkluderte en offentlige lesesal. Høsten 1866 begynte vogn etter vogn med museumsgjenstander å rulle fra de gamle bygningene og opp til nybygget på Nygårdshøyden. Så ble utstillingene satt opp, og den 4. juli 1867 åpnet museet for publikum.

De to tverrgående sidefløyene ble oppført 1896-1898 av arkitekt H. J. Sparre (1861-1937), en av byens beste arkitekter. Han tilpasset seg Nebelongs bygg, men forankret det samtidig gjennom fløyene som fremsto som et lavere svar på midtbygget og økte dets monumentalitet. Langs sørfløyen kom en arkade, «Runehallen» som var tilgjengelige via den nyanlagte Musehagen. I sørfløyen kom det en stor foredragssal der det blant annet ble holdt «Foredrag for hvermand», en formidlingstradisjon dagens universitetsaula fører videre.

 

Kilder

Film om bygget og rehabiliteringen: https://vimeo.com/19245530?