– Gitte Hansen –

På Bryggen i Bergen ble det i 1957 funnet en trepinne med minst 48 båtstavner innristet på den ene siden og et skip og runeinnskriften «Her farer den havdjerve» på den andre. Runepinnens motiv ble logo for Bryggens Museum som åpnet i 1979.

 

 

Runepinnen med ‘skipsflåten’ ble funnet på Den store Bryggengravningen (1955-79). Utgravningen ble ledet av Asbjørn E. Herteig, konservator ved Historisk Museum, som er dagens Universitetsmuseet i Bergen (Herteig, 1958; Herteig, 1969: 88), se gjerne ‘Tema 1955’. På Bryggengravningen ble en rekke bygårder i den nordlige delen av Bryggen i Bergen undersøkt, og arkeologiske funn fra middelalderens hverdagsliv ble systematisk dokumentert og samlet inn for første gang i Norge. Blant funnene som vakte stor oppsikt var gjenstander med runeinnskrift som åpnet opp for en hel ny innsikt i vanlige menneskers hverdagsliv og tankeverden. Skipsflåtepinnen er en av disse spektakulære funnene. Den ble funnet i en tidlig fase av Bryggengravningen. Pinnen lå på 4,5 meters dyp ‘i Vågen’ utenfor Bugårdens kai. Dokumentasjon fra utgravningen finnes i Universitetsmuseets arkiv og viser at etter den store bybrannen i 1248, som la det meste av Bergen øde, bygget Bugården ut sitt kaiområde, slik at man fikk bedre havneforhold for store skip. Senere, i 1290-årene, rykket man kaifronten enda lengre ut i Vågen. Funnomstendighetene tolkes dithen at vår runepinne havnet i Vågen engang mellom de to byggeprosjektene og den dateres til etter 1250, men før ca. 1290. Pinnen er berømt for sine skipsmotiv og den spenstige runeinnskriften «her farer den havdjerve» (Spurkland, 2001).

 

 

Pinnen er en avbarket og kløvet einergrein med knaster (le Bon, 2001:9). På barksiden sees et skip mot styrbord. Det har fire bordganger, ror og huller til årer. Det er også innrissinger som kan være seil. Tøffest av alt er at skipet har dragehoder i for- og bakstevn. Til høyre for skipet ser vi stevner av enda tre skip, her er også runeinnskriften skåret inn. På den kløvde siden av greinen er det innrisset stevnene av 48 skip, to har dragehoder, noen har vindfløy med metallblikk som kunne blinke og skinne i solen, mens resten er mer enkle i sin utforming. Greinens knaster og ujevne overflater er utnyttet til å gi fremstillingen liv, man får fornemmelsen av at skipene rir på bølgene. På den måten er det god overensstemmelse mellom skipsmotivene og innskriftens budskap om den havdjerve.

 

 

Skipsflåterunepinnen, for og bakside. (BRM 0/12274/1, B55, BRM0/fase 5.1). Foto S. Skare, Universitetsmuseet i Bergen.

 

Runepinnen vakte stor begeistring da den ble funnet. Skipene og innskriften er fantasieggende, og forslagene til hva motivet forestiller har vært mange, en fryktinngydende krigsflåte, kanskje en leidangsflåte? (Herteig, 1969: 88). Pinnen er brukt som kilde til middelalderens skipsteknologi (Christensen, 1985). Vindfløyene med og uten metallblikk og dragehoder har fått mye oppmerksomhet (f.eks. (Hougen, 1974), runologer har diskutert betydningen av innskriften (f.eks. Spurkland, 2001) og kunsthistorikere har fremhevet dybdeperspektivet i fremstillingen som er uten paralleller i middelalderens billedverden (le Bon, 2001:9).

De 48 stevnene ble motiv i logoen til Bryggens Museum, som åpnet i 1976. Museet ble stiftet for å huse og stille ut det arkeologiske materialet fra middelalderen i Bergen og på Vestlandet. Bryggens Museum er i dag en del av Bymuseet i Bergen og skipsflåterunepinnen har plass i Bryggens Museums basisutstilling. Det lille skipet på pinnen er logo for bokserien The Bryggen Papers.

Skipsflåten fra Bryggen er et godt eksempel på hvordan arkeologisk funn kan studeres ut ifra mange forskjellige innfallsvinkler og fagdisipliner. Og funnet er et flott eksempel på den helt nye typen midelaldergjenstander man fikk øynene opp for i forbindelse med Den store Bryggengravningen.

 

Kilder

The Bryggen Papers series (1985-) https://boap.uib.no/index.php/bryggen/issue/archive

Christensen, A. E. (1985) Boat finds from Bryggen, in Herteig, A. E. (ed), The Bryggen Papers, Main Series, vol. 1, 47-280. DOI 10.15845/bryggen.v10

Herteig, A. E. (1958) Die archaeologischen Untersuchungen an «Bryggen», dem alten Hanseatischen Mittelpunkt in Bergen. Acta Archaeologica, XXIX, 130-137.

Herteig, A. E. (1969) Kongers havn og handels sete. Oslo.

Hougen, B. (1974) Den havdjerve. Et runekjevle med skipsbilder fra Bryggen i Bergen. Viking. Norsk arkeologisk årbok, 38, 1974, 10-25.

le Bon, L. (2001) The «Bryggen shipstick»: A Challenge in Art and Ship Technology, in Øye, I. (ed), Ships and Commodities. The Bryggen Papers, Supplementary Series, vol. 7. Bergen: Fagbokforlaget, 9-34. DOI 10.15845/bryggen.v7Suppl.

Spurkland, T. (2001) Seafarers from Bryggen, in Øye, I. (ed), Ships and Commodities. The Bryggen Papers, Supplementary series, vol. 7. Bergen: Fagbokforlaget, 35-42. DOI 10.15845/bryggen.v7Suppl.

Spurkland, T. (2001) Seafarers from Bryggen, in Øye, I. (ed), Ships and Commodities. Bryggen Papers, Supplementary series. Bergen: Fagbokforlaget, 35-42.