– Bjarte Jordal –

 

Forskning på arter, deres avgrensing og generelle beskrivelse, har gjerne en komplisert historie dominert av forskjellig språk og sprikende fagterminologi. Omforent metode og felles terminologi har revolusjonert forskningen på fjærmygg og Universitetsmuseet i Bergen har spilt en helt sentral rolle.

 

 

Tenk deg at du skal gjøre rede for en art som du mener er ny for vitenskapen. Ikke bare skal du samle inn eller på annet vis få tak i materiale av denne arten, du skal også bruke litteratur for å bestemme den til riktig hovedgruppe og jamføre med lignende arter i samme slekt. Kun gode illustrasjoner og et presist vokabular med utvetydig terminologi vil gjøre dette til en relativt problemfri prosess.

All kommunikasjon mellom mennesker er basert på symboler og en felles fortolkning av disse. Fagtermer er også en del av dette språket og må være presist. Dersom alle forskere i alle land bruker samme metode og samme fagspråk kan man være mye mer produktiv, særlig i en global sammenheng.

 

Ole Anton Sæther var professor i insektlære (entomologi) ved Universitetsmuseet i Bergen fra 1977–2006. Han beskrev mer enn 300 arter som var ny for vitenskapen, mest fjærmygg (Chironomidae) men også svevemygg (Chaoboridae) fra alle deler av verden. Tidlig i karrieren var Sæther lite tilfreds med litteratur på fjærmygg fordi den sprikte faglig såvel som språklig. I 1980 publiserte han derfor en gjennomarbeidet fagterminologi for fjærmyggens anatomiske bygning. Dette arbeidet har siden blitt brukt av langt de fleste fjærmyggforskere i verden. Arbeidet nærmer seg 1000 siteringer i vitenskapelige rapporter. En publikasjon med en slik høy siteringsfrekvens regnes som en ‘klassiker’ innen forskningspublisering.

 

 

 

Forskning på fjærmygg ved Universitetsmuseet har foregått intensivt de siste 50 årene. Dette har resultert i en stor og globalt anerkjent samling av preparerte fjærmygg. I samlingen er ulike deler av myggkroppen montert på objektglass for mikroskopi. Forskere valfarter til vårt museum for å studere samlingen som en del av deres forskning. Mange preparater blir også lånt ut til forskere over hele verden. Dette er en viktig global nettverksaktivitet ved naturhistoriske museer. Mye av dagens forskningsaktivitet kan tilskrives professor Sæther sin posisjon som en autoritet innen forskning på fjærmyggens biomangfold, og som igjen kan delvis tilskrives hans sentrale rolle i tilrettelegging av et felles fagspråk for dette forskningsfeltet.

 

Kilde:

Sæther, O.A. (1980) Glossary of chironomid morphology terminology (Chironomidae: Diptera). Entomologica scandinavica Supplement, 14, pp. 1–51.