– Bjarte Jordal – 

To sommerfugler var de første virvelløse dyr som ble fredet i Norge. Dette var banebrytende i arbeidet for å anerkjenne alle dyr og planter som like viktige deler av vår felles naturarv.

 

 

Vern av Papilionidae-sommerfuglene 

I 1989 ble to arter av dagaktive sommerfugler i familien svalestjerter (Papilionidae) vernet. Mnemosynesommerfuglen (Parnassius mnemosyne) og apollosommerfuglen (Parnassius apollo) er begge sårbar for innsamling, og har historisk sett fått sine leveområder betydelig innskrenket av landbruk. Utbredelsen deres er nå begrenset til mindre attraktive områder, slik som rasmarker og berg, langs enten vestlandsdaler (Mnemosyne) og østnorske fjelldaler (Apollo), typisk i solrike sørvendte skråninger.

Deres vakre og iøynefallende fremtoning gjorde stadig flere oppmerksom på at det forekom en reduksjon i antall og utbredelse gjennom forrige århundre, noe som til slutt medførte vern. Fokus på disse to artene har bidratt til økt oppmerksomhet på arealbruk og hvordan virvelløse dyr også er sårbare for arealendringer. Er en art knyttet til spesielle leveområder, og gjerne avhengig av sjeldne planter, så vil artens overlevelse være særlig utsatt.

 

 

Vern av andre arter

Vern av arter vil i fremtiden ta utgangspunkt i den norske rødlisten som er en oversikt over arters levedyktighet basert på variasjoner i utbredelse og bestandstetthet. Denne revideres omtrent hvert femte år. Basert på dette grundige arbeidet er det nå dokumentert mange sårbare, truet eller nær truete arter, også av insekter. I underkant av 400 arter av sommerfugler, omtrent 800 biller og vel 400 andre insekter er vurdert som truet. For tiden er det fire sommerfugler, tre biller og tre øyenstikkere som er vernet: vannlilje-torvlibelle (Leucorrhinia caudalis), grå torvlibelle (Leucorrhinia albifrons), stor torvlibelle (Leucorrhinia pectoralis), apollosommerfugl (Parnassius apollo), mnemosynesommerfugl (Parnassius mnemosyne), herosommerfugl (Coenonympha hero), sinoberbille (Cucujus cinnaberinus), kjempevannkalv (Dytiscus latissimus), vannkalv (Graphoderus bilineatus), lakrismjeltblåvinge (Plebejus argyrognomon). I tillegg har tre prioriterte arter enda strengere vern på grunn av et særlig internasjonalt ansvar:  Elvesandjeger (Cicindela maritima), Eremitt (Osmoderma eremita), Klippeblåvinge (Scolitantides orion).

 

Datagrunnlaget

I utgangspunktet er all innsamling av levende individer av en vernet art forbudt. Det foregår imidlertid noe begrenset fangst av fåtallige individer i forksnings- og forvaltningsøyemed. Individer som samles inn må deponeres ved et statlig museum. Universitetetsmuseet i Bergen mottar et fåtall eksemplarer av disse artene hvert tiår. Som annet beleggsmateriale danner slike prøver et dokumentasjonsarkiv som underlag for databaser på biomangfold. Naturhistoriske museer spiller en vesentlig rolle i å fremskaffe pålitelig data på arters utbredelse som eventuelt grunnlag for vern.