Over: Detalj fra fronten på dørene på skapet. Foto: Svein Skare, Universitetsmuseet i Bergen.

 

– Justin Kroesen –

Øya Sandtorr i Austevoll er i dag en ferieøy for 35 feriehus og hytter. Men i middelalderen sto det en kirke her, trolig en stavkirke, med et vakkert alterskap som viste kontakt med en verden langt borte.  

 

 

Et tredelt skap

Dette tredelte alterskapet, også kalt et triptykon, kom inn til museet i 1891. Alterskapet hadde frem til da stått i middelalderkirken på Sandtorr. Alterskapet er et av de best bevarte alterskapene i såkalt sengotiske stil i Norge. Midtfeltet har tre kapellaktige nisjer og gjennombrutte baldakiner over plastiske, i stor grad forgylte skulpturer. I midten står St. Sunniva, en irsk dronning som skal ha kommet til Norge på 900-tallet e.Kr. og lidd martyrdøden på øya Selja. Sunnivas relikvier ble oppbevart i domkirken i Bergen fra 1170, og hun ble æret som byens og Vestlandets skytshelgen. Den kronede helgenen holder en bok i høyre hånd og en steinblokk i venstre. Hun er flankert av Peter til venstre, som har mistet nøkkelen sin og av Maria Magdalena til høyre med sin attributt, en salvekrukke. De uttrykksfulle ansiktene, de elegante klærne og bevegelsen i de tre figurene, så vel som de vakre utskjæringene kalt filigransmasverk holder høy teknisk og kunstnerisk kvalitet. 

 

Fløyene

På innsiden av fløyene finner vi livaktig malte scener fra Kristi fødsel til venstre og kongenes tilbedelse til høyre. Stallen der hendelsene utspiller seg, er gjengitt som et forfallent bygg i renessansestil. Utsidene av fløyene viser framstillinger av Olav den hellige til venstre og St. Sunniva til høyre, som begge står foran hengende hederskleder under malt masverk. Maleriene på utsiden er utført i en annen og enklere stil. Fremstillingen på sokkelen som kalles en predella, er utført av en tredje person. Den viser Kristi uttrykksfulle ansikt midt mellom de tolv apostlene, alle foran en bakgrunn i forskjellige farger. 

 

 

Historikeren og arkeologen Bendix Bendixen koblet i 1911 malerienes stil med det nordlige Nederland, spesielt med verket til maleren Jacob Cornelisz van Oostsanen fra Amsterdam (ca. 1470-1533). Eivind Engelstad antok i 1936 at alterbildet ble laget i de nordlige Nederlandene eller i det nedre Rhin-området, og Jaap Leeuwenberg fra Rijksmuseum i Amsterdam avgrenset i 1959 området videre til Utrecht. Dette ble nylig bekreftet av Kristin Kausland, som undersøkte kassens form og oppbygning. Til tross for helgenenes sentrale posisjon på altertavlen ble den akseptert av protestantene og til og med overført til den nye kirken, som ble bygget i 1650 på øya Hundvåko. 

 

Detaljer: 
Nederland (Utrecht, Amsterdam?), lagd ca. år 1510. Opprinnelig fra Austevoll i Sunnhordland, men har hengt på museet siden 1891. 
Eik, polykromi, maling, H 166 cm, B 223 cm x D 36 cm (åpent), B 113 cm (lukket), inv. nr. MA 283.