1889 Tankeringen fra Evebø

– Asbjørn Engevik –

I 1889 ble det gjort et stort gravfunn på gården Eide i Gloppen kommune. Graven viste seg å inneholde den rikeste og best utstyrte mannsgraven fra folkevandringstid som er funnet i Vest-Norge. Gravgodset var også usedvanlig godt bevart. Blant gravgavene var det særlig en gjenstand som har vakt stor interesse – også internasjonalt.  Funksjonen til gjenstanden er ikke kjent, men den har fått benevnelsen «tankering» på grunn av likheten med andre trepuslespill/tankespill som en i dag kan kjøpe i leketøysbutikken.

 

Skisse av tankeringen. Foto/ill.: Universitetsmuseet i Bergen

 

Tankeringen bestod originalt av fire sammenhengende dekorerte trestykker med hakeformede endestykker. Den er skåret ut av ett trestykke og konstruert på en slik måte at delene ikke kan tas fra hverandre. Materialet er bestemt til å være enten or eller bjørk. På noen av endestykkene ser en fremdeles rester av dekor, blant annet i form av stiliserte dyrehoder. Da graven ble funnet var tankeringen i flere deler. Men delene var forholdsvis godt bevart, slik at det var mulig å rekonstruere hvordan objektet opprinnelig hadde sett ut. Museet fikk etter hvert produsert en kopi av tankeringen, slik at de ulike delene kunne beveges slik som det opprinnelig må ha vært. Det viste seg da at formen på tankeringen kan endres på ulike måter slik at en kan skape ulike geometriske figurer.

 

Skisse av dekor på tankeringen. Foto: Universitetsmuseet i Bergen

 

Helt siden tankeringen ble funnet for snart 135 år siden har en forsøkt å finne gode paralleller til dette funnet. Det har så langt vist seg vanskelig. En kjenner bare til et par lignende objekter, et fra Iran og et fra Afghanistan. Men begge disse har en betydelig yngre datering og er derfor ikke direkte sammenlignbare med tankeringen fra Gloppen. Siden tankeringen er lagd av et lokalt treslag, er det lite sannsynlig at den er importert. Men selv om den er produsert lokalt, kan en ikke se bort fra at ideen bak gjenstanden fortsatt kan være orientalsk.

 

Kopi av tankeringen. Foto: Universitetsmuseet i Bergen

 

Kopi av tankeringen. Foto: Universitetsmuseet i Bergen

 

Som nevnt tilhører tankeringen et av de rikeste og mest velutstyrte gravfunnene vi kjenner til fra folkevandringstiden og graven har derfor blitt tolket som en høvdingegrav. «Eidehøvdingen» ble gravlagt i sin fineste klesdrakt, inntullet i teppe, oppå et bjørneskinn som igjen lå på en seng av bjørkenever. Store deler av klesdrakten er bevart, og en vet derfor mye om hvordan den har sett ut. Rundt livet har han hatt et praktbelte av lær med beslag av bronse og en ildslagningsstein i en bronseinnfatning, ildslagningssyl og en bronseeske til å oppbevare knusk som ble brukt når en skulle tenne ild. Av annet gravgods har han fått med seg glassbeger, skålvekt, keramikk, ulike treboller og kar, sverd, skjold, to spyd, kniv, piler og bue. Det eneste smykket i gaven (utenom hektespenner som har vært festet på kappen), er en romersk gullsolidus med hempe. Den har derfor trolig hengt rundt halsen på Eidehøvdingen. Gullmynten er preget under Theodosius II i Istanbul en gang i perioden mellom 425 og 430 e.Kr. Mynten viser at det har vært kontakt mellom Gloppen og Romerriket, som igjen viser at avstander ikke har vært noe hinder for distribusjon av verken gjenstander eller ideer/kulturimpulser. I det hele tatt er det mye i graven som viser til forbindelser over store avstander. Vi vet for eksempel at gullmynten i funnet er preget under den østromerske keiser Theodosius II, som var i krig med perserne to ganger og glassbegeret er trolig laget i Syria. Kontakten mot øst er derfor ganske tydelig. Skålvekten viser at handel og vareutveksling trolig har hatt betydning for høvdingen.

Andre funn fra graven på Evebø. Foto: Universitetsmuseet i Bergen

 

Det store spørsmålet er hva tankeringen har vært brukt til? Og hvorfor har den i det hele tatt blitt lagd? På bakgrunn av gravgodset kan en slå fast at Eidehøvdingen har tilhørt det absolutt øverste samfunnssjiktet. Denne rikdommen kan en se gjennom det rike gravgodset han har fått. Men kanskje enda viktigere kan rikdommen være symbolisert nettopp gjennom en gjenstand som tankeringen. En gjenstand som ikke har noen direkte praktisk funksjon, men som kan ha inngått som en del av ritualer, magi og tro? Eller bare som tidtrøyte? Kanskje viser tankeringen at den som har hatt en slik gjenstand, har hatt tid til å leke seg med den og bruke den? Rikdom trenger ikke bare være manifestert gjennom verdifulle gravgaver. Et like tydelig signal på rikdom er at andre arbeider for deg, slik at du kan bruke tiden din på unyttige ting, tankespinn og lek. Uansett hvilken funksjon og innhold tankeringen har hatt, så er det en fascinerende gjenstand som selv etter 1600 år, fortsatt viser oss spennende sider av fortidens samfunn.