– Asbjørn Engevik –

Boken «Samlingen av Norske Oldsager» av konservator Anders Lund Lorange, utgjør katalogen til de nye utstillingene ved Bergens Museum som åpnet i 1876.  Katalogen omfatter alle 3000 museumsnumrene som tilhørte den historisk-antikvariske samlingen ved museet på den tiden. Lorange hadde i løpet av bare knappe to år, gjennomgått, katalogisert og nyordnet hele samlingen. Det er ikke uten grunn at Lorange ble beskrevet som «en svært begavet arkeolog med en arbeidsevne langt over det vanlige»!

 

 

Lorange ble født i Halden i 1847 av svært velstående foreldre. Faren var både kjøpmann, brukseier og konsul. Dette åpnet muligheten for at den unge Anders Lorange kunne dyrke sin store interesse, nemlig arkeologi. Lorange hadde nemlig helt siden ungdomstiden vært opptatt av dette fagområdet. I begynnelsen både kjøpte og samlet han inn arkeologiske gjenstander fra området rundt der han bodde i Østfold. Ganske snart startet han også opp med egne arkeologiske utgravninger, som i løpet av kort tid ble en relativt omfattende virksomhet. Lorange opplyser for eksempel i årsberetningen til Foreningen for norske Fortidsmindesmærkers Bevaring at han alene i løpet av sommeren 1867, da han var 20 år gammel, gravde ut ikke mindre enn 125 gravhauger, bare i Akershus amt.

På denne tiden var ikke kulturminner beskyttet ved lov, slik som i dag, så Lorange kunne i stor grad drive utgravninger der han selv ønsket. I løpet av ungdomsårene gravde han ut flere hundre gravhauger i både Østfold, Akershus og Oppland. I løpet av få år hadde han skaffet seg en privat samling på mange hundre gjenstander. Denne samlingen ble etter hans død gitt til Oldsakssamlingen i Kristiania.

 

 

Det var av stor betydning for Bergens Museum da Lorange ble ansatt som konservator ved museet i 1873 i en alder av 26 år. Museet hadde nemlig aldri tidligere hatt egen konservator for sine kulturhistoriske samlinger. Helt siden museet ble opprettet i 1825 hadde samlingen vokst betydelig i omfang, men en hadde ikke klart å følge opp katalogisering og innordning i samlingen. Lorange gikk løs på dette arbeidet med det samme han var på plass i Bergen.

Samlingen ble da for første gang inndelt i de fire store arkeologiske tidsepokene, steinalder, bronsealder, eldre jernalder og yngre jernalder. Samme kronologiske inndeling benyttet han også i katalogen for de nye utstillingene. I tillegg var gjenstandene i utstillingen også inndelt etter de ulike amt der de var funnet, for eksempel «Fra østlandske Amter» og «Søndre Bergenhus Amt». I tillegg til opplysninger om hvert enkelt funn skrev Lorange også en innledning til hver av de fire «Afsnit af den hedenske Tid». I disse avsnittene beskriver han datidens forskningsstatus, hva en vet og hva en ikke så langt kan si noe om. Han beskriver også hvordan gjenstandsmaterialet må sees i sammenheng med materiale en kjenner fra resten av Europa, og hvordan kulturimpulser der også har påvirket vår egen forhistorie.

Gjennom katalogen fremviser Lorange en imponerende kunnskap om ulike gjenstandstyper, hvor mange som finnes, og hvor det finnes parallellfunn. I disse tekstene viser han også at han har utviklet spennende teorier om hvordan utviklingen av forhistorie har foregått, både nasjonalt og internasjonalt. Disse egenskapene hadde han vist frem allerede i sin første vitenskapelige publikasjon, «Om Spor av romersk Kultur i Norges ældre Jernalder» som ble trykket i 1873.

 

 

Lorange tok også ansvar utenfor det virket han hadde ved Bergens Museum. Han var blant annet i flere år leder av Fortidsminneforeningens lokalavdeling og han var en av pådriverne for restaureringen av Håkonshallen og gjenreisingen av Fortun stavkirke.

Men Lorange var først og fremt en feltarkeolog som helst ville drive utgravninger. Det fortsatte han også med i stort monn, også etter han kom til Bergen. Utgravningsvirksomheten hans kan en følge år for år gjennom innberetningene hans i Fortidsminneforeningens årbøker. Blant de store utgravningene han gjennomførte på Vestlandet var Storhaug / Gunnarshaug på Karmøy og den rike gravhaugen på Myklebost i Eid i Nordfjord som viste seg å inneholde restene av et av de største langskipene fra vikingtid som er funnet i Norge. Flere av dagbøkene hans fra utgravningene er digitalisert. Dessverre satte en stadig mer sviktende helse en stopper for utgravningsvirksomheten til Lorange. I 1888 døde Lorange, bare 41 år gammel.

 

Kilder

Videre lesning: https://www.unimus.no/arkeologi/lorange/#27