Over: Gerhard Armauer Hansen som ung, ferdigutdannet lege. Bildet er tatt i 1866. Foto: Frederik Johannes Gottfried Klem/Oslo Museum.

 

– Magnus Vollset –

 

Mens bergenserne går forbi uten å heve på et øyenbryn, er bysten i Muséhagen et mål for gjester fra hele verden. Mannen som er gravlagt her, Gerhard Armauer Hansen (1841-1912), er Norges mest berømte medisiner – bare ikke i hjemlandet.

 

 

 

– Dette var en av de viktigste hendelsene i global helse sin historie, fortalte en stolt Tedros Ghebreyesus, leder for Verdens Helseorganisasjon, fra scenen i Universitetsaulaen 28. februar 2023. Anledningen var 150 årsdagen for Gerhard Armauer Hansen sin oppdagelse av leprabasillen.

Ute i verden er Hansen berømt. Han er den eneste legen som har gitt navn til en «bibelsk» sykdom – den som oppklarte mysteriet bak menneskehetens eldste og mest misforståtte lidelse. Portrettet hans henger i klasserom i alle verdensdeler, og flere land har gitt sykdommen han forsket på, spedalskhet eller lepra, navnet «Hansens sykdom».

Her i hjembyen Bergen er han mest kjent som legen som mistet retten til å praktisere etter å ha gjort menneskeforsøk på en av sine pasienter. Om han blir husket i det hele tatt.

 

 

Helten fra Norge

Slik har det ikke alltid vært. Da verden i 1973 feiret 100-årsjubileet for oppdagelsen av leprabasillen var avisene fylt til randen av lovord. Posten lagde minnefrimerker, Norges Bank minnemynter i gull og sølv, og Røde Kors sin innsamlingsaksjon “LEPRA-73” engasjerte 18.000 frivillige og inspirerte de årlige TV-aksjonene fra 1974. At Hansen i sin jakt på bevis for at sykdommen var smittsom hadde forsøk å smitte en av sine pasienter, Kari Nielsdatter Spidsøen (1847-1884), med en mer alvorlig variant av sykdommen ble sett på som noe positivt. Mens resten av verden fikk pasientrettigheter først etter grusomhetene under andre verdenskrig, førte dommen mot Armauer Hansen til at vi i Norge fikk rett til informert samtykke ved medisinske forsøk allerede i 1880.

Femti år senere fikk jubileet større oppmerksomhet i Afrika, Asia og Latin-Amerika enn i hjembyen. At jubileumsåret ble åpnet av paven i Vatikanet, var det ingen som fikk med seg. For i Norge er lepra historie. Slik er det ikke i resten av verden: Fremdeles blir rundt 200.000 mennesker rammet av sykdommen hvert år – et nytt tilfelle hvert annet minutt. Rundt fire millioner mennesker lever med handicap forårsaket av lepra.

Det er i landene der lepra fremdeles er et folkehelseproblem at Hansen blir husket; mannen som viste at sykdommen ikke skyldes en straff fra Gud, men en infeksjon forårsaket av en bakterie.

 

 

Kampanjen som endret verden

Da Armauer Hansen begynte som lepralege i Bergen i 1869 fikk lepraen enorm oppmerksomhet også her. Femten år tidligere hadde Norge satt i gang en stor kampanje mot sykdommen, inkludert et forskningssykehus, tre svære pleiestiftelser og verdens første nasjonale pasientregister. På det meste var over 2800 nordmenn rammet av sykdommen, som særlig var utbredt langs kysten.

På denne tiden mente legene sykdommen var arvelig, og at en kur var rett rundt hjørnet. Dette var feil, mente Hansen: Sykdommen var smittsom og uhelbredelig. For dem som allerede var syke var det lite en kunne gjøre – men om en identifiserte og isolerte de syke, kunne man hindre nye tilfeller.

Hansen tok initiativ til egne lepralover, og fra 1885 var alle som ble diagnostisert pålagt å isolere seg. Om legen mente de utgjorde en smittefare, kunne han tilkalle politiet og få vedkommende tvangsinnlagt for resten av livet.

Ved den første internasjonale leprakonferansen i Berlin i 1897 tok Hansen til orde for at tilsvarende politikk burde innføres i alle verdens land. Mange tok oppfordringen. Selv om vi i mange tiår har hatt effektive medisiner, har flere land fremdeles ikke kvittet seg med de diskriminerende segregeringslovene som Hansen anbefalte.

Hansens ettermæle er problematisk. For selv om forskningen hans fikk en slutt på overtro og misforståelser, er det å sperre folk inne fordi en er rammet av en sykdom ikke lenger noe vi er stolte over. Politikken var effektiv i en tid da sykdommen ikke hadde noen kur, men førte til stigma, mishandling og ødelagte liv.

 

 

 

Fremdeles aktuell

Etter å ha blitt dømt for menneskeforsøk i Bergen byrett flyttet Hansen kontoret til Bergens Museum i noen år. I tillegg til medisinsk forskning, var han i museets styre, han var med på ekspedisjoner og drev aktiv folkeopplysning. Han var vertskap for lepraforskere fra hele verden som dro til Bergen for å lære siste nytt fra forskningsfronten.

I mange år ble Armauer Hansen sitt privatarkiv oppbevart hos tidligere rektor ved Universitetet i Bergen, Ole Didrik Lærum (1940-2023) på Voss. Dette ble nylig overført til Universitetet i Bergens spesialsamlinger. Arkivet inneholder blant annet bilder og brev som ikke har vært offentlig kjent. Kanskje er det mer å lære om den viktige og vanskelige nordmannen.

Fremdeles er Bergen et valfartssted for lepraforskere. En tur til Bergen er ikke komplett uten et besøk i Lepramuseet, i Armauer Hansens Minnerom, og et bilde ved bysten i Museumshagen. Selv om bergensere flest har glemt ham.