– Kari Klæboe Årrestad –
Ole Bull var superstjerne ute i verden midt på 1800-tallet. Han var en virtuos fiolinist og komponist. Han var også en varm venn av Bergen – her var han født i 1810. Hans far var apoteker ved Svaneapoteket, medstifter av museet i 1825 og var også med i ledelsen,»direksjonen», for Bergens Museum. Ikke å undres over at Ole eller konen Sara derfor ønsket at en av hans fioliner, et notestativ i sølv og den vakre gullkransen han mottok i Amerika skulle gis til museet etter hans død. Og slik gikk det. Men gaven hadde også en mindre kjent politisk dimensjon.
Viktig for byen og distriktet
Sentrale steder i Bergen bærer fortsatt Bulls navn som Ole Bulls Plass og Ole Bull Scene. På Voss finner vi også Ole Bull Akademiet. Det sies at Bull elsket å feire 17.mai i Bergen. Da statuen av ham skulle avdukes valgte man derfor 17. mai 1901 for å feire ham. Ole Bull-statuen er også et begrep og et kjent møtested her i hjembyen.
Et sølvstativ og en fiolin med et politisk bakteppe: Russland 1866
Den 4. april 1866 hadde student Dimitry Karakozov mislyktes i et attentat mot Tsar Aleksander II i Russland. Denne hendelsen er kalt opphavet til moderne terrorisme i boken «The Odd Man Karakozov» av Claudia Verhoeven fra 2009. Attentatet førte til represalier og vanskelige økonomiske kår for studentene. Den 10. april 1866 dro Ole Bull til Moskva. Han hadde skrevet et stykke for fiolin, kor og orkester kalt «Hommage à Moscou». På forespørsel fra studentene, ønsket han å hjelpe dem i den vanskelige tiden og stilte opp for å spille til inntekt for dem. Han benyttet også anledningen til å hylle Tsaren sammen med studentene denne kvelden. Før siste nummer kom studentkomiteen på scenen og hadde med seg partituret til Bulls stykke og et notestativ i sølv. Det skulle være en gave til Ole Bull som takk for hjelpen.
Men det sluttet ikke der. Ved avslutningen av konserten sang 200 studenter keiserhymnen til ære for Tsaren. Flere hundre studenter, og med Ole Bull i front, vandret så opp til guvernørens palass der studentene ba om nåde og tilgivelse for det som hadde hent. Guvernøren lovet å tale deres sak ovenfor tsaren, noe som etter hvert førte til at tsaren gav etter for deres ønsker om bl.a. økonomiske lettelser. Dette skal Ole Bull etter sigende ha likt godt og skrytt av å ha ledet an. Kanskje kan vi velger å tro at dette politiske bakteppet var noe av grunnen til at nettopp notestativet og akkurat denne fiolinen havnet på Universitetsmuseet, for fiolinen ble innkjøpt i Moskva på denne reisen. Med tsaren gikk det ikke så bra, som vi vet. Etter flere attentatforsøk på ham, ble han drept i et bombeattentat i 1881.
Ole Bull skal ha eiet minst 48 ulike fioliner gjennom sitt liv. Den fiolinen som ble gitt til museet var et instrument bygget av Joseph Guarnerius fra Cremona i Italia datert 1733. Bull kjøpte den i 1866 under det omtalte oppholdet i Moskva det året. Den har senere fått nytt lokk og under en reparasjon i 1879 i Tyskland fikk den også ny lydpinne. Signaturen til fiolinmaker Johann Joseph Held står i lokket og har skapt debatt omkring hva Held egentlig hadde utført av reparasjoner på instrumentet; om han bare satte inn ny lydpinne eller også skiftet lokket. I dag er fiolinen deponert på Museet Lysøen fra Universitetsmuseet. Men før den kom så lang fikk den en lang, aktiv karriere, traktert av ulike musikere.
I Bergens Tidendes serie «Godbiter fra samlingene» fra 1955 fortelles det at Guarneriusfiolinen fra 1733 var i jevnlig bruk av konsertmester Jon Brodal i Musikkselskabent «Harmonien» både til øvelse og under deres konserter. I et avisoppslag i 1980 i Morgenavisen fortelles det at fiolinen vedlikeholdes gjennom daglig spill. Denne gangen er det musiker og bratsjist i Harmonien Rafael Süssmann som har ansvar for instrumentet. Han hadde sitt daglige arbeid ved Universitetsbibliotekets arkiv der han også hadde ansvar for «Arne Bjørndal samling» ved Universitetet. I den forbindelse ble han bedt om å ta daglig hånd om fiolinen.
Rafael Süssmanns sønn Michael forteller at han brukte instrumentet daglig i perioden 1965 til 1972 på konserter. Han tok også sin eksamen i Brüssel på dette instrumentet. Etter overføring til Lysøen har både han og andre ofte spilt på fiolinen på konserter. Det har en egen verdi når gamle treinstrumenter holdes vedlike gjennom at de brukes så lenge det er mulig.
Kanskje kan vi velge å tro at dette politiske bakteppet var noe av grunnen til at nettopp notestativet og akkurat denne fiolinen havnet på Universitetsmuseet.
Laurbærkrans i gull og diamanter
Museet fikk også en tredje gjenstand etter Ole Bull. Under et opphold i USA i 1870 fikk Bull forært en laurbærkrans i gull med perler og inskripsjon. Den har 54 gullblader, 36 perler og Ole Bulls initialer i diamanter i front. På emblemet står det: «To Ole Bull from his Californian Friends as a Slight Token of their Affectionate Regards.» I dag er kransen en del av samlingen på Museet Lysøen, deponert fra Universitetsmuseet.
Kilder
Herresthal, Harald 2010: Ole Bull. B. 4 : Drømmen om udødelighet : 1862-1880. UniPub, 2006-2010.
Frimannslund, Borghild. Godbiter fra samlingene i Bergens Tidende 1955: Ole Bulls Guarnerius.
Morgenavisen Kultur 3. november 1980: Ole Bulls fiolin holdes i live på Universitetsbiblioteket!
«Ole Bull – Himmelstormeren». Film om personen. musikeren og komponisten Ole Bull.