– Knut Rio –

I vår samling av samisk kulturarv ved Universitetsmuseet i Bergen har vi gjenstander som ble innkjøpt til museet fra 1825 og frem til 1917, da den aktive innkjøpspolitikken opphørte. Det var stor etterspørsel etter samiske gjenstander ved museer og til verdensutstillinger på 1800-tallet. Museet i Bergen var en del av både kjøp og formidling av disse salgsvarene. Til verdensutstillingen i Philadelfia i 1876, ble den samiske pulken av tre presentert sammen med andre gjenstander fra Sapmi.

 

 

Vår samiske samlingen består av rundt fem hundre gjenstander, mange udaterte, men noen av dem går helt tilbake til  1600-tallet. Samlingen forteller om de mest avgjørende historiske prosesser i de samiske områdene: Bergens århundrelange handelsmonopol med store nordsamiske områder, grensetraktaten med våre naboland i Nord, den såkalte Lappecodicillen av 1751,  kolonisering og fornorskning, Kautokeino opprøret, og den senere museale og eksotiserende fremstillingen av samisk kulturarv.

Hovedvekten av gjenstandene i våre samlinger stammer fra handelsstedene til kjøpmann Ove Christian Fandrem (1810-1893) i Komagfjord og Karasjok. Han formidlet og solgte gjenstander som han bestilte fra sitt nettverk av samiske håndverkere. Fandrem regnes for å være den første kjøpmannen som etablerte seg i Karasjok, i 1844. Han var selv en ivrig samler og hadde løpende kontakt med Christie og Bergens Museum.

 

 

Til den store verdensutstillingen i Philadelphia i 1876 fikk han en bestilling på å skaffe til veie samisk håndverk og utstoppede reinsdyr til den norske paviljongen. Formålet med verdensutstillingen var å presentere de enkelte nasjoners særpreg innen kunst og kultur, for å reklamere og finne markeder for nye produkter. Norge hadde vært representert ved disse utstillingene helt fra starten i 1851.

 

 

 

I 1876 deltok for eksempel trelastfirmaet M. Thams & Co ved den offisielle norske paviljongen, og i deres utstilling av kommersielle treprodukter var det satt inn en dukke i full samisk drakt, sittende på en pulk bak et utstoppet reinsdyr. De samiske utstillingene fungerte som kulturell innpakning for å selge de aktuelle handelsvarene fra nord; Thams trevare, Møllers tran, Hadeland glass, Nydalen ull, Kongsberg sølv og Porsgrund porselen,

Da utstyret til Fandrem returnerte fra Philadelphia til Norge i 1878 ankom det først Bergen med skip. Konservator Anders Lorange (1847-1888) ved Bergens Museum ante muligheten til å kjøpe samlingen for å endelig kunne lage en representativ samisk utstilling, men den totale kostnaden var for stor. Det kommer fram av korrespondansen at han var veldig ivrig etter å få dette til likevel. Det viser seg nå at Fredrik Georg Gade (1830-1905), kjent kjøpmann innenfor manufaktur i Bergen (og far til den kjente lege og bakterieforsker Fredrik Gade), kjøpte samlingen og skjenket den til museet, og betalte altså kostnaden til kjøpmann Fandrem. Vi kan jo her også legge merke til at det var den samme Gade som kjøpte Fantoft Stavkirke fra Fortun i Sogn i 1883 og altså var opptatt av kulturarv og museet. Det er kanskje også interessant å merke seg at konservator Anders Lorange ved Bergens Museum året før handelen med det samiske materialet, i 1877, hadde giftet seg med datteren til Gade. Vi ser her konturene av en situasjon der historiske gjenstander ikke bare inngår i handel og promotering av norske interesser på tvers av kontinentene, men også at transaksjonene gikk hånd i hånd med familierelasjoner og til og med ekteskap innenfor den elitistiske sirkelen av borgerskap, vitenskap og handel.

I dette bildet er det usikkert hvilken rolle de samiske partnerne spilte; om de fikk penger eller status ut av handelen eller kanskje tilgang til markeder som ellers ville vært lukket for dem, eller om de bare ble mer eller mindre utnyttet og avspist med bagatellmessig fortjeneste.