1839 Uglen – Bergens Museets første logo

– Henrik von Achen –

I dag er logoen til Universitetet i Bergen en ugle, og i den ser vi arven fra «det Bergenske museum». Men museet har hatt flere varianter av logo.

 

 

Museets ulike segl fra det første i 1839/1840 til Universitetet ble opprettet i 1948 og til dagens logo for Universitetet i Bergen. Foto: Jo Høyer / Hubro / Universitetet i Bergen.

 

«Urdi»

Å få etablert en logo for Bergens Museum var åpenbart ikke noe direksjonen prioriterte i museets første år. Christie brukte sitt eget våpenskjold – som så i praksis også ble museets logo. Etter hvert følte man likevel at museet burde ha sitt eget seglmerke. I 1840 tegnet derfor Lyder Sagen (1777-1850) et forslag. Han satt selv i museets direksjon og hadde også undervist som tegnelærer. Sittende på en steindysse der navnet «Urdi» er risset inn, flankert av bautastein og med redskaper og våpen i bakgrunnen, inngikk uglen som en figur i hans oldtidsfantasi. Urdi var navnet på den av nornene i norrøn mytologi som representerte fortiden.

 

Lyder Sagens segl fra 1840 til Bergens Museum. Bildet er speilvendt for å kunne lese teksten. Foto: Adnan Icagic, Universitetsmuseet i Bergen.

 

Museets segl fra 1840 . Foto: Adnan Icagic, Universitetsmuseet i Bergen.

 

Stempelet med museets segl fra 1840. Foto: Adnan Icagic, Universitetsmuseet i Bergen.

 

Athene

Uglen i seglet fra 1840 er den lille kirkeuglen som var gudinnen Athenas (Minervas) symbol, og som etterhvert ble et symbol på visdom, vitenskap og utdannelse i hele den vestlige verden. Filosofen Hegel så på nattdyret uglen som å ha et syn som gjennomtrenger mørket, et symbol på historien og  forståelse av den virkeligheten som har funnet sted. Dette uttrykte han i 1820 med ordene «Minervas ugle løfter først sine vinger når nattens skygger samler seg».

 

Skulptur av Minerva henger i dag over inngangsdøren til museet, her fra gjenåpning av det rehabiliterte museet i 2019. Foto: Universitetet i Bergen.

 

Over hovedinngangen til Bergens Museums nye bygning på Nygårdshøyden fra 1865 sees en byste av Minerva. Akkurat som logoen, viser også bysten at museet var en vitenskapelig institusjon.

 

Hubroen

De mange figurene i seglet fra 1840 fungerte vel ikke helt som en tydelig og gjenkjennelig logo, og fra i hvert fall 1883 ble uglen logoens eneste figur. Nå ble kirkeuglen imidlertid erstattet av den større og mer imponerende hjemlige hubro med de karakteristiske «fjærhorn». Den satt da på en klippe der navnet «Urdi» fremdeles var risset inn. Det er denne uglen som fremdeles sitter i logoen til universitetet.

 

 

Museets segl som var i bruk fra 1900 til 1948. llustrasjon: Universitetsmuseet i Bergen.

 

«Universitas Bergensis»

Da Det norske storting i 1946 opprettet Universitetet i Bergen, hadde Bergens Museum siden 1892 arbeidet målrettet på å få opprettet et universitet. Allerede fra 1914 fikk alle avdelingsledere rett til tittelen ‘professor’, og i dag er museet et av universitetets syv fakulteter. Loven om Universitetet i Bergen fra 1948 nevnte i formålsparagrafen at universitetet  skulle «byggja vidare på den verksemda som til no har vore knytt til Bergens Museum». Dermed var det også naturlig at det nye universitet fra 1948 fikk museets logo som sin logo. Omskriften ble nå endret til «Universitas Bergensis Sigulum», og fra 2004 til «Universitas Bergensis».