Over: S/S Michael Sars i havnen i Plymoth, England. Foto: Johan Hjort / John Murray 1912.

 

– Endre Willassen –

 

S/S Michael Sars var et forskningsskip som ble bevilget av Stortinget til “Fiskeristyrelsen” da den ble etablert i Bergen i 1900. Skipet var en ombygd engelsk tråler, utført av A/S Fredriksstad Mek Verksted, og kostet 168.000 kroner. Det var 38 m langt og veide 226 tonn. Maskinen brukte 5 tonn kull per døgn og kunne yte 300 hk og en fart på 10 knop (1).

 

 

Fiskeriforskning

Den unge forskningssjefen, Johan Hjort, var sentral i anskaffelsen av dette skipet.  På jomfruturen var også Fridtjof Nansen med. Skipet og museets Biologiske Stasjon ble sentrale i en ny vekst i norsk marin forskning. I 1901 presenterte Hjort skipet og resultatene fra det første forskningstoktet i Norsk Fiskeritidende (2). Der medelte han at det viktigste spørsmålet på det første toktet var å lete etter svar på spørsmålet hvor de store torskepopulasjonene befinner seg om sommeren. Han ville lete etter dem på store dyp.

 

 

Gjennom årene var S/S «Michael Sars» på adskillige tokt i Nordsjøen, Norskehavet, og fjordene. Det samlet data om ulike fiskepopulasjoner, men også om artsforekomster av andre organismer.  I universitetets manuskriptsamlinger finnes for eksempel konservator Griegs feltnotater om sine funn av pigghuder.

 

 

Ettersom hovedmålet for fiskeriforskningen var å skjønne årsakene til variasjonen i tilgjengelige fiskeressurser, ble det viktig å forstå alle økologiske forhold ved det marine miljøet som kunne påvirke svingningene i fiskefangstene.  Michael Sars gjorde derfor mengder av oseanografiske målinger av temperatur, saltholdighet, strøm, dybde- og bunnforhold o.s.v.  For disse aktivitetene ble det allerede eksisterende miljøet rundt Biologisk Stasjon i Bergen forsterket med stipendiater som ikke primært var zoologer. En av dem var Haaken Hasberg Gran, som ble tilsatt i 1901 og ble museets spesialist på planteplankton.  Bjørn Helland-Hansen var Johan Hjorts assistent ved Fiskeristyrelsen fra 1900. I 1906 overtok han stillingen som styrer for Biologisk Stasjon, da Ole Nordgaard sluttet. I 1909 publiserte Helland-Hansen og Nansen resultater fra SS «Michael Sars» og andre hydrografiske undersøkelser, blant andre de som Nordgaard hadde gjort i fjordene (3, 4).

 

Dyphavsekspedisjonen i 1910

I 1909 godkjente staten at Michael Sars kunne brukes til en lengre dyphavsekspedisjon i Nord-Atlanteren.  Den berømte britiske havforskeren, Sir John Murray, hadde midlene til å finansiere toktet. Gjennom vinteren 1909-1910 ble skipet utstyrt med det beste som fantes av instrumenter og prøvetakingsutstyr.  Thor Iversen var kaptein. Foruten Hjort, Murray og Helland-Hansen, deltok også den tidligere stipendiaten ved museet, Gran. Han var nå blitt professor i botanikk i Christiania. Dessuten deltok Einar Koefoed, en opprinnelig dansk fiskebiolog, som fra 1902 var tilknyttet Fiskeristyrelsen, og kunstneren og illustratøren Thorolf Rasmussen.

 

 

Toktet startet fra Bergen om ettermiddagen den 1. april 1910. John Murray kom ombord i Plymouth med ekstra utstyr.

 

 

De første prøvene ble tatt på strekningen Irland til Gibraltar. Der loddet de 4.700 meters dyp i Biscaya. For å rekke ned måtte de fire åtte kilometer wire, som det tok seks timer å trekke opp igjen.  Den andre etappen gikk inn i Middelhavet og ut igjen til Gran Canaria, den tredje til Kapp Bojador i Vest-Sahara. I den fjerde etappen, fra 27. mai til 13. juni, gikk Sars fra Gran Canaria mot Fajal på Azorene. Der ble det tatt prøver langs den Midtatlantiske ryggen.  Fra Azorene gikk skipet vest til Newfoundland. I juli seilte de tilbake østover til Glasgow, og deretter til Bergen, der de ankom 14 august.

Allerede i november samme år publiserte Hjort en kort rapport om ekspedisjonen i tidsskriftet Nature (5). Der har han inntrykk av at dyphavsslettene er relativt artsfattige. I 1912 publiserte Murray og Hjort «The Depths of the Ocean», med bidrag fra professor Appellöf, professor Gran, og dr. Helland-Hansen (6). Dette ble nærmest en lærebok i havforskning, som direktøren for «Marine Biological Association of the United Kingdom», Edgar Johnson Allen, omtalte med rosende ord i Nature samme år (7). Der opplyste han at «…The detailed scientific reports are to be published in a series of volumes issued by the Bergen Museum, and will without doubt constitute a valuable and permanent addition to our knowledge of the physical and biological conditions of the Atlantic». I den norske versjonen av boken med tittel «Atlanterhavet», ble Bergens Museums tidligere konservator Appellöf, av ukjent grunn, ikke inkludert i listen av forfattere, slik som i den engelske utgivelsen.

 

 

Bearbeiding av materialet

I dag har museet over 6000 katalogiserte zoologiske prøver fra dette prosjektet i samlingene. Etter hvert som prøvene fra toktet ble behandlet, publiserte museet en serie publikasjoner i serien «Report of the scientific Results of the “Michael Sars” North Atlant. Deep Sea Exped. 1910”. Over hundre nye arter ble beskrevet fra materialet, blant annet konservator Griegs dyphavssjøpølse Peniagone ferruginea Grieg, 1921, en art vi fremdeles vet svært lite om (8).

 

 

Det samme gjelder fisken Saccopharynx hjorti, som ennå bare er kjent fra ett eksemplar.  Grieg, Appellöf, Paul Bjerkan, August Brinkmann, Koefoed, Einar Lea, og museets første hovedfagsstudent, Oscar Sund, var blant lokale forskerne som publiserte i de fire bind av biologiske rapporter fra ekspedisjonen. Fra Oslo bidro dessuten professorene G.O. Sars og Kristine Bonnevie, Emily Arnesen, Karen Ringdal Gaarder; fra Trondheim, Hjalmar Broch og Ole Nordgaard; fra Tromsø, Carl Dons. Den etter hvert bereiste nordlendingen, polyhistoren, og oppdageren av arten brydehval, Ørjan Olsen, bidro med beskrivelser av havedderkoppene fra ekspedisjonen. Blant flere utenlandske taksonomiske spesialister var svensk-amerikaneren Tage Skogsberg, Oskar Henrik Carlgren i Lund, Th. Mortensen i København, professorene Carl Chun og R. Woltereck i Leipzig og Dr. P.P.C. Hoek i Haarlem. Materialet fra Michael Sars 1910 er ennå interessant for forskning på biomangfold i havet.

 

 

Farvel til skipet

Ved utbruddet av første verdenskrig ble Michael Sars rekvirert av Forsvaret til kystvakt. Etter dette ble M/S «Armauer Hansen» en god erstatning for Bergens Museum og norsk havforskning. S/S Michael Sars ble senket av britene i Ofoten under invasjonen av Narvik i 1940.

 

Kilder

1 Willassen E., Byrkjedal I. 2010. Hundre år siden Michael Sars-ekspedisjonen. http://www.uib.no/fg/fse/nyheter/2010/04/hundre-aar-siden-michael-sars-ekspedisjonen

2 Hjort J. 1901. «Michael Sars»’s Togt 1900. Norsk fiskeritidende. 1901 Vol. 20 s 92 og 284

3 Nordgaard, O.1902. Contributions to the hydrography of the North Ocean. Bergens Museums Aarbog, 1901(2).

4 Helland-Hansen B, Nansen F. 1909. The Norwegian Sea. Its physical Oceanography base upon the Norwegian Researches 1900-1904. Report on Norwegian Fisheries and Marine-investigations II 1909 (2)

5 Hjort. J. 1910. The”Michael Sars” North Atlantic Deep-Sea Expedition, 1910. Nature 85 (2141), s.52-55. https://www.nature.com/articles/085052a0

6 Murray J., Hjort, J. 1912. The depths of the ocean. A general account of the modern science of oceanography based largely on the scientific researches of the Norwegian steamer Michael Sars in the North Atlantic. By Sir John Murray, K.C.B., F.R.S., etc. of the Challenger Expedition and Dr. Johan Hjort Director of Norwegian Fisheries with contributions from Professor A. Appellöf, Professor H.H. Gran and Dr. B. Helland-Hansen. London. MacMillan and Co. Ltd. https://ia601309.us.archive.org/31/items/depthsofoceangen00murr/depthsofoceangen00murr.pdf

7 Allen E.J. 1912. The “Michael Sars” in the Atlantic. Nature,  90 (2243), s.221-223. 

8 Grieg, JA., 1921. Echinodermata. Report of the scientific results of the Michael Sars North Atlantic deep sea expedition 1910. 3(2): 1–47, 5 pls.  https://www.biodiversitylibrary.org/item/151412#page/9/mode/1up