– Knut Rio og Kari Klæboe Årrestad –

En av våre mest spektakulære etnografiske gjenstander er denne utsøkte dragen av sølv. Dragen er en knapp halvmeter lang og er laget av reint sølv. Den er satt sammen av utallige ledd utformet som fiskeskjell slik at den får en helt organisk, bevegelig form. Dragefiguren er en legendarisk skapning i østasiatisk mytologi, og symboliserer en lykkebringende kraft og kontroll over de livgivende, men farlige naturkreftene. 

 

 

Dragen i østasiatisk mytologi

Under de store kinesiske keiserdømmene ble dragen adoptert som selve hovedsymbolet på keiserens makt. Grunnleggeren av Han-dynastiet hevdet for eksempel at han ble unnfanget etter at hans mor hadde drømt om en drage.

Gitt at dragen ble et omsluttende symbol for all natur i keiserens rike, så er det også slik at kroppsdelene til dragefiguren kommer fra alle typer skapninger, noen med egenskaper fra land, noen fra sjø og noen fra lufta. Dragen skulle ha ni anatomiske deler: demonens øyne, hjortens gevir, krokodillens hode, kuens ører, slangens kropp, muslingens buk, karpens skjell, tigerens fot og ørnens klør. De skulle være kledd med 117 skjell, 81 av dem med yang (positiv energi) og 36 med yin (negativ energi).

 

Ingeniør Hans Berents i Shanghai

Det var i 1913 at Hans Berents sendte i alt 69 gjenstander til Bergens Museum, samlet inn under hans reiser ute i de kinesiske distriktene, i Japan og i Tibet. Vi har lite informasjon om enkeltgjenstandene eller hvorfor akkurat disse var av interesse for ham. Berents kom antagelig innom en antikvitetshandler eller et galleri for Tanaka Tadayoshis kunst på sine reiser og ble imponert over denne elegante og skinnende blanke dragen som symboliserte så sterkt østasiatisk kultur og mytologi. I Bergens Museums Årbok fra det året kan vi helt kort lese at ingeniør Berents fra Shanghai skjenket museet sin «betydelige og overordentlig verdifuld samling». Ut over dette vet vi lite om hans liv, hans blikk på det spente forholdet mellom Japan og Kina eller hvordan han tenkte om vestlig tilstedeværelse i vestlige havnebyer som Shanghai. Han reiste i 1904 som ung mann til Kina for å delta i jernbanebygging, undersøkelse av veianlegg og forbedring av kanaler. Han fikk jobb i et engelsk firma i Nanking (nå Nanjing), og ble hentet inn for å bygge den femti mil lange Anhui–Jiangxi-jernbanen. Han ble en helt sentral person i Shanghai under den japanske okkupasjonen og annekteringen av byen frem mot andre verdenskrig.

 

Se en kort film fra når sølvdragen blir undersøkt  i vårt magasin. Foto: Tonje Enggrav, Universitetsmuseet i Bergen. Musikk: Kirill Kharchenko, Japanese Village, Jamendo.com

 

Våpensmeder går over til pynteornamenter

Denne dragen er det som på japansk kalles et bevegelig ornament (jizai okimono) – en japansk kunstform som på 1800-tallet utviklet seg til en stor eksportsuksess.

Opprinnelsen til denne kunstformen er uklar. De første ble laget en gang i perioden mellom 1615 og 1868, Edo-perioden, kanskje for at smeden skulle kunne vise sin dyktighet. Utover i denne perioden ble Japan mer samlet og fredeligere, særlig i perioden rund Keiser Meijis (1868 – 1912) regjeringstid. Det tidligere behovet for våpen og rustninger falt nesten bort. Det er produsentene av dette utstyret man tror kan være de første produsentene for pynteornamenter kalt okimono, og også for de berømte bevegelige dyrene jizai okimono, som etter hvert i stor grad ble laget for eksport og solgt i de nye havnebyene som vokste frem utover på 1800-tallet. De japanske sølvgruvene er kjent allerede fra rundt år 600. Mye av sølvet ble på 1800-tallet bearbeidet for å selges til den europeiske overklassen, altså i en form og stil som de kjente – i form av te-serviser, serveringsfat, bestikk og pyntegjenstander med asiatisk dekor.

I den siste kategorien kommer nok dragen vår, som en enestående gjenstand helt uten bruk og nytte, men med denne fascinerende livaktigheten i kombinasjon med det skinnende plettfrie metallet som gjorde at den en gang falt i smak hos den europeiske kunden.

 

 

Signaturen

Lenge visste vi ikke hvor den kom fra, om den var kinesisk eller japansk. Under haken til vår drage er det et stempel i sølvet bestående av to tegn.  Nye undersøkelser høsten 2024 forteller oss at tegnene på figuren er 宗羲 (Muneyoshi). Dette er et kunstnernavn, og hans virkelige navn var Tanaka Tadayoshi. Han skapte mange jizai okimono (自在置物, bevegelige ornamenter), både av drager og andre dyr. Han ble trolig født i Meiji-perioden (1868-1912) og man vet at han døde i 1950, i følge Benedicte Mosby Irgens, japanekspert ved Universitetet i Bergen.

 

 

Nye undersøkelser kommer

Museet har planer om videre undersøkelser av dragen fra ulike vinkler. Forskningsmessig er det interessant å se på dragens opphav og kulturhistorie som Knut Mikjel Rio arbeider videre med. Også det Japan-faglige miljøet ved universitetet vil bli involvert her. Fra formidlingshold har Bjørn Terje Bøe stilt et viktig overordnet spørsmål knyttet til klassifisering og vil grave videre i dette. Kari Klæboe Årrestad ser nærmere på dragens egenskaper og utforming sammen Tonje Enggrav og Stine Rost Kronvang Dornfest ved Konserveringsavdelingen. Vår fotograf Adnan Icagic vil følge opp med gode bilder. Nå planlegger vi detaljundersøkelser med røntgen og andre ikke-inngripende metoder. Avhengig av resultater vil nok nye problemstillinger komme opp. Kanskje vil metallurgiske undersøkelser gi noen svar og åpne for nye spørsmål? Følg med!

 

Kilder:

Demonstrasjon av en tilsvarende drage i jern ved Worchester Art Museum, «Dragon Figurine 2014»: https://www.youtube.com/watch?v=l4q_UYDyIHA