– Bård Gram Økland –

Det er ikke hverdagskost å finne et vikingskip på Vestlandet. Men i 1920 ble rester fra det såkalte Kvalsundskipet funnet på Nedlandsøya i Herøy kommune på Sunnmøre. Skipet tilhører i dag Universitetsmuseet i Bergen, men vises på Bergens Sjøfartsmuseum. Skipet er årringsdatert til tidlig vikingtid, dvs. omkring 780-800 e.Kr. Det er 30 år eldre enn Osebergskipet!

Omstendighetene

Det var to søsken, Olga og Ragnvald Kvalsund som først fant skipsrestene sommeren 1920, da de skar torv i en myr på Kvalsund. Myra lå ca. 8 meter over havet og nær vikingtidens skipsled. Ifølge muntlige tradisjoner ble lensmannen varslet, som igjen kontaktet faren til barna, grunneier Johannes Kvalsund, som da var på reise til Bergen. Johannes Kvalsund meldte fra om funnet til Bergens Museum, og kort tid senere var arkeologen Haakon Shetelig på plass for å undersøke funnstedet. Han hadde selv erfaring fra blant annet utgravningen av Osebergskipet. Shetelig grov fram rester av to båter på henholdsvis vel 10 og 18 meters lengde og samlet funnene og preparerte dem i gårdens sjøhus før de ble sendt til Bergen. Det er det største fartøyet som i dag ofte omtales som Kvaldsundskipet.

 

 

 

Funnet

Haakon Shetelig hadde altså funnet to skip som en skulle ro med henholdsvis to og 10 par årer. Skipene var bygget av eik og furu. Skroget på det største skipet, som vi fokuserer på her, var klinkbygget med trenagler og besto av stavner, en forsterket bunnplanke som fungerte som kjøl og åtte smale bordganger på hver side. Fartøyet hadde en bredde på vel tre meter og må ha fortonet seg som et langt og smalt skip med høye stevner. Foruten skipsrestene ble det ikke funnet redskaper eller spor etter mennesker, en ødelagt ropert, en treskål og en pil.

 

 

Ro eller seil?

Et stadig tilbakevendende spørsmål er hvorvidt Kvalsundskipet har vært et kombinert ro- og seilskip, slik som det vel 30 år yngre Osebergskipet. Shetelig mente at Kvalsundskipet var sterk nok til å kunne føre seil og viste da til kjølen, den store styreåren i forhold til skroget og en fem meter lang rundhugget furustokk som kunne ha vært rester av en mast. Men han påpekte at det ellers manglet sikre bevis på seilføring, slik  som mastefisk eller seil.

 

 

 

Et offerfunn

De mest kjente vikingskipene som Oseberg, Gokstad og Tune er funnet i gravhauger. Kvalsundskipet er derimot tolket som et offerfunn. Båtdelene fra både det store og lille fartøyet var knust og ødelagt med hensikt, båtdelene var sammenblandet, og gravd ned i en grop for dette formålet. Funnet har visse likhetstrekk med sørskandinaviske offerfunn fra jernalderen, men mangler våpenfunn som er vanlig i de danske offerfunnene. På Kvalsund var båtdelene tildekt av greiner, som kanskje var en erstatning for våpen? Til slutt har gropen med skipet blitt fylt med torv og stein.

Flere ubesvarte spørsmål

Vikingskipet på Kvalsund reiser flere spørsmål som fremtidig forskning kanskje svare på. Var ødeleggelsen av båtene resultat av «en hellig handling» som Shetelig mente? Var Nedlandsøya et viktig sted for folk i området? Fantes det både rene roskip og kombinerte seil- og roskip i tidlig vikingtid?  Kunne Kvalsundskipet seiles? Det er funnet flere seilskip fra tidlig vikingtid på Vestlandet og mye tyder på at  skipsbyggermiljøet på Vestlandet i tidlig vikingtid har spilt en viktig rolle for utviklingen av seilskipet i Nord-Skandinavia.