Over: Ptychogastria polaris. Foto: Aino Hosia, Universitetsmuseet i Bergen.

 

– Aino Hosia, Anne Helene Tandberg, Nicolas Straube –

 

Med OceanX dro museets forskere på spennende tokt – hvor de fikk en unik mulighet til å se livet i dyphavet med egne øyne. I august 2023 inngikk Universitet i Bergen og den filantropiske havforskningsorganisjonen OceanX en intensjonsavtale. I den forbindelse deltok flere forskningsgrupper fra universitetet på tokt med OceanX sitt flaggskip, OceanXplorer.

 

Skipet er et av verdens mest avanserte forsknings- og mediafartøyer og er bl.a. utstyrt med helikopter, laboratorier, en fjernstyrt undervannsfarkost (ROV) som kan operere ned til 6000 m, samt ikke bare én, men to bemannede undervannsfarkoster. Sistnevnte kan ta med forskere ned til 1000 meters dybde for å observere livet i dyphavet med egne øyne. Universitetsmuseet stilte med seks ivrige deltakere som ønsket å bruke skipets avanserte fasiliteter til å studere sine favorittorganismer: Anne Helene Tandberg og Katrine Kongshavn fokuserte på amfipoder og andre bunndyr; Aino Hosia, Luis Martell og Joan Soto-Angel på diverse maneter; og Nicolas Straube på selvlysende svarthå.

 

 

Oppfølging av 1876-ekspedisjonen

Turen gikk til åtte stasjoner i Norskehavet, Sognesjøen og vestlandsfjorder. Tre av stasjonene i Norskehavet var på bestilling fra Universitetsmuseet. Bunnfaunaen på disse stasjonene ble også undersøkt i 1876 som en del av den Norske nordhavsekspedisjonen, som i sin tid ble ledet av Bergens Museum. I motsetning til 1879, fikk forskerne denne gangen altså se habitatet og dyrene som lever på disse lokalitetene med egne øyne, enten via kameraene på ROV’en, eller ved selv å dykke ned med en av undervannsfarkostene. Målet var blant annet å samle inn nye eksemplarer av arter som første gang ble funnet under nordhavsekspedisjonen og vitenskapelig beskrevet basert på materiale samlet inn fra disse stasjonene. Enkelte av artene har ikke blitt funnet igjen etter den første innsamlingen! Ferskinnsamlet, nytt materiale kunne da både sammenlignes med individene fra 1800-tallet, som fortsatt finnes i museets samlinger, og brukes for bygge opp referansebibliotek av DNA-strekkoding og til molekylære studier av artene.

 

Nye arter

I tillegg til bunnfauna fokuserte museets forskere på geléplankton og deres parasitter. Det er publisert veldig lite av manetmangfoldet i Norskehavet, men området har en interessant sammensetning av arter siden det øverst i vannsøylen finnes varmt, atlantisk vann fra Golfstrømmen på vei nordover, mens de dypere vannlagene består av arktiske vannmasser på vei mot sør. For å få en god oversikt over mangfoldet, brukte forskerne flere forskjellige metoder. Fysiske prøver ble samlet inn både med en enkel planktonhov og ved hjelp av undervannsfarkostene, det ble filmet vertikale videotransekter av hele vannsøylen med ROV, og i tillegg ble det tatt miljø-DNA prøver fra flere dybder. Og ja – vi kan bekrefte at både atlantiske varmtvannsarter og arter av en arktisk tilhørighet ble funnet på disse stasjonene, når hele vannsøylen ble undersøkt. Flere av artene var aldri før blitt observert i norske farvann. Det ble samlet inn noen bunnlevende maneter som muligens representerer en ubeskrevet, ny art for vitenskapen (bilde øverst). Undervannsfarkostene var utslagsgivende for innsamling av denne potensielt nye arten, siden dens habitat rett over bunnen er vanskelig å studere med tradisjonelle redskap, da planktonhover ikke kan senkes helt inntil bunnen, og skjøre dyr som maneter tåler dårlig innsamling med tråler, sleder, eller skraper.

 

Plankton og parasitter

Hvis man vet lite om geléplankton i Norskehavet, så vet man ennå mindre om deres parasitter. For å forske på disse, ble alle de over 6000 innsamlede manetene og pilormene undersøkt for parasitter, noe som resulterte i funn av hundrevis av forskjellige parasittiske mark. Disse kan igjen blir overført til fisk som spiser de infiserte dyrene, noe som kan gjøre maneter og pilormer til viktige mellomverter for fiskeparasitter.

 

Svarthå

Som om alt dette allerede ikke var spennende nok, dykket museets fiskekurator ned i Sognefjorden i håp om å kunne se det han forsker på i levende live, nemlig bioluminisens hos svarthå. Denne haiarten produserer ett blått lys, som frem til nå kun er blitt observert i laboratoriet, men som ble fanget opp av spesialkameraene til OceanX. Man vet svært lite om artens naturlige oppførsel, da mulighetene til å observere denne hører til sjeldenhetene.

 

Stor materiale

I tillegg til å ha fått seg en opplevelse for livet ved å få dykke ned i havdypene, kom forskerne tilbake med store mengder verdifullt materiale. Alt i alt ble det tatt vare på over 200 geléplankton- og bentosprøver. Dette materialet vil inngå i de vitenskapelige evertebratsamlingene til Universitetsmuseet i Bergen. Der vil det være tilgjengelig for videre forskning på lik linje med resten av de vitenskapelige samlingene. I tillegg finnes det timevis av video av livet på bunn og i vannsøylen samt titalls miljø-DNA-prøver som kan analyseres. Alt dette vil bli undersøkt og brukt aktivt i forskning ved Universitetsmuseet i flere år fremover.

 

Vieoer fra toktet

Aino Hosia: https://www.youtube.com/watch?v=x3BhUcnHPGE

Nico Straube: https://www.youtube.com/watch?v=zHWVFDi6qQk

Anne Helene Tanberg Solberg : https://www.youtube.com/watch?v=YslORI6C4K4