– Anne Karin Hufthammer –

I juni 2015 sperret politiet av et område på Kyrkjetangen på Bønes i Bergen. En turgåer hadde funnet et menneskekranium. Ved de rettsmedisinske undersøkelsene viste det seg imidlertid at tennene ikke hadde fyllinger. Kraniet var da neppe fra nyere tid. Det ble derfor sendt til de osteologiske samlinger ved Universitetsmuseet for nærmere undersøkelse.

 

 

Ti tenner satt fremdeles i kjeven. En tannrot ble saget av og sent til radiologisk datering. Resultatet var oppsiktsvekkende. Kraniet tilhørte et menneske som levde for ca. 8500 år siden og var med det ett av de eldste skjelettfunn av menneske i Norge. Sammen med dateringen kom det også et annet svar, verdien av nitrogenisotop 15 (δ¹⁵N). Den viser at dette menneske i stor grad levde av marin føde, hovedsakelig sel.

 

 

Kraniet var blitt rengjort da det kom inn til museet, men i hulrom i nesen fantes det fremdeles rester av jordmasse som ble samlet opp for undersøkelse av geologer. I massene fant de 7 slekter ferskvannskiselalger og en kunne derfor konkludere med at kraniet hadde ligget i ferskvann. Kraniet har mørkere og lysere felt som kan bety at det bare delvis var begravd i mudderet. Modellering av strandlinjeendringer har vist at det for 8500 år siden fantes et lite ferskvannstjern på Kyrkjetangen.

 

 

Skallen er rund og ørebeinsknuten ganske liten, noe som kunne tyde på at dette var en kvinne, men foreløpige genetiske studier synes vise at kraniet er av en mann. De same studiene tyder også på at han tilhørte en gruppe mennesker som straks etter istiden vandret inn i Skandinavia fra nord-øst. Genetiske studier viser at noen av menneskene som først vandret inn i Skandinavia var lysbrune i huden, hadde blå øyne og mørkt, glatt hår.

Kraniet har tilhørt et godt voksent individ med nedslitte tenner og litt tannstein. Fremtidige undersøkelse vil kanskje vise om årsaken til det er kostholdet eller om det er andre årsaker.  Kraniet har med unntak av en liten utvekst sentralt bakerst på skalletaket, ingen skader eller sykdomstrekk.

 

 

Året etter ble det funnet enda et menneskebein på Kyrkjetangen. Denne gangen et venstre skinnebein (tibia).  Studier viser at det er av en voksen, 158 – 166 cm høy, person.

Både kraniet og skinnebeinet er funnet i masser som er flyttet på og det er usikkert nøyaktig hvor på Kyrkjetangen de opprinnelig har ligget. Derfor vet vi ikke om de kommer fra same individ, men mye tyder på det. I leire som ble funnet i hulrom på skinnebeinet ble det funnet samme type kiselalger som i kraniet.  Radiologiske dateringer av begge viser at de er fra same tidsperiode, skinnebeinet er vel 8500 år gammelt og kraniet nesten 200 år yngre.  Det finnes selvsagt feilkilder når det gjelder radiologisk datering, og med kalibrering mot reservoaralder, overlapper dateringene så vidt. Hvorfor havnet Bønesmannen i vannet, druknet han eller er det andre forklaringer? I Skandinavia er det noen steder beskrevet begravelser i vann i eldre steinalder. Arkeologer ved Universitetsmuseet har spekulert på om Kyrkjetangen er et slikt sted.