– Øystein Jansen –

 

Berggrunnen viser noen ganger vakre strukturer og mønstre som er naturens kunstverk. Et av de mest fascinerende kunstverk er bølgemønstre – såkalte folder. Vi finner dem i alle størrelser, fra enorme bølger i hele fjellsider til ørsmå krusninger i millimeterskala.

 

Krøllet som en deig

Den harde berggrunnen synes å ha blitt krøllet sammen som en deig – og det er nettopp det som har skjedd. Berggrunnen har vært myk som deig den gang foldene ble dannet. Men det har ikke skjedd på overflaten, vi må nok dypere i jordskorpen for å finne slike forhold. Jordkloden er varmere inni og temperaturen nedover i jordskorpen stiger med om lag 25 – 30 grader for hver kilometer. Når temperaturen nærmer seg 400 grader på ti-femten kilometers dyp får bergartslagene den plastiske, deigaktige konsistensen som gjør den «klar for folding».

 

 

I jordskorpen foregår det sakte bevegelser. I enkelte områder klemmes bergartene sammen og krølles til folder, mens andre steder strekkes de – som tyggegummi. Dersom lagene beveger seg mot overflaten, vil de langsomt avkjøles og gradvis stivne til fast fjell. Men foldene forteller om deres myke og varme fortid på større dyp.

 

Den kaledonske fjellkjede

Store bevegelser oppsto da vårt kontinent, kalt Baltika, kolliderte med vårt nabokontinent, Laurentia (Grønland – Nord-Amerika) for 4-500 millioner år siden. Kontinentene var som en kjempemessig skrustikke som klemte bergartene sammen og løftet dem opp til en fjellkjede – Den kaledonske fjellkjede. Mye av foldene vi finner i Norge ble dannet den gang.