– Anna Wessman –

Privatpersoner gjør stadig funn av svært gamle gjenstander med metalldetektor, og disse kan være en berikelse for arkeologene. Men de er óg en utfordring. I løpet av de siste tiårene har privat metallsøking blitt en utbredt hobby. Mens fenomenet vokste kraftig i mange deler av Europa, for eksempel i Storbritannia og Danmark, allerede mellom 1960 og 1980-tallet, økte hobbyens popularitet i Norge først omkring 2014.

 

 

Funn gjort av privatpersoner får mye oppmerksomhet i medier, men de er ofte opptatt av å fortelle om leting etter «skatter» og andre unike funn. Men metallsøking er et mye mer mangfoldig og viktig forskningsfelt enn dette. De fleste private metallsøkere liker ikke å bli kalt skattejegere. I stedet ser de på seg selv som frivillige historieinteresserte personer som redder forhistorien før den blir ødelagt av jordbruksredskaper. Konsekvensene av denne hobbyen er selvsagt mange. Det spenner fra ulovlig detektering og plyndring av fredede arkeologiske funnsteder til mer positive resultater, som ulike former for samarbeid med arkeologer og oppdagelser av nye arkeologiske funnsteder. I de siste årene er det gjort en del forskning på metallsøking og metallsøkere her i Norge. Forskningen viser at dette er en viktig og aktuell aktivitet som man også kan kalle folkeforskning.

 

 

Det er ikke gull alt som glimrer

Detektoristene i Bergens museumsdistrikt har gjort flere flotte funn som de leverer inn til fylket og som derfra kommer inn til museet. Gjenstander fra før år 1537, mynter fra før år 1650 og samiske kulturminner eldre enn hundre år, er alle automatisk fredete kulturminner etter kulturminneloven og må meldes inn. Likevel har Universitetsmuseet ikke opplevd noen eksplosjon i innleverte funn, som i mange andre områder, spesielt på Øst- og Sørlandet særlig i Innlandet, Østfold, Vestfold og Telemark. Dette kan sannsynligvis forklares med de geografiske forholdene. På Østlandet har de mye dyrket mark med gode bevaringsforhold. Vestlandet har et karrige landskap som ikke blir dyrket hvert år, og her er det heller ikke like mange detektorister.

 

Men til tross for dette har museet likevel fått inn flere fine funn fra detektorfolk som har gitt oss et mer nyansert bilde av og beriket vår oppfatning av fortiden. Blant disse spennende funn finnes en tutulus fra eldre bronsealder, ca. 1500-1100 før vår tidsregning, som er et funn av stor historisk verdi. Vi har også mottatt flere draktspenner, mynter, spinnehjul og vekter fra vikingtid og middelalder. Betalingsgull er sjeldnere, men vi har et par funn fra eldre jernalder.

 

 

Er du interessert?

Men de aller fleste funn detektorister gjør er ikke sensasjonelle. Tvert imot, de fleste funnene er sølvpapir, flaskekorker, spiker og tomhylser etter jegere. De fleste detektorister leter med andre ord i månedsvis eller kanskje årevis før de finner noe som er innleveringspliktig. Man må dermed ha stor  tålmodighet i dette arbeidet.

 

 

Metallsøking er en god hobby som gir mye frisk luft, mosjon, avstressing, et sosialt fellesskap og gode muligheter for lokalhistorisk fordypning og forståelse for kulturarven. Men man kan ikke bare kjøpe en metalldetektor og søke hvor man vil. Det finnes lovverk og retningslinjer som må følges.

 

 

Hvis du har funnet noe du vet eller tror er et forhistorisk funn, må du melde fra til fylkeskommunen eller Sametinget fordi funn fra forhistorien er vår felles kulturarv. Du kan også ta kontakt med fylkesarkeologen i ditt fylke hvis du har spørsmål om hvor du kan lete søke. Du kan også bruke nettjenesten Kulturminnesøk til dette. I Vestland fylke, registreres funnene av fylkeskommunen før de leveres videre til Universitetsmuseet i Bergen.

 

 

Norges metallsøkerforening er landets største, med over 800 medlemmer. Universitetsmuseet i Bergen samarbeider med flere av deres lokallag. Bli gjerne med i en metalldetektorklubb hvis du er nybegynnere. Det er også en god ide å gå sammen med mer erfarne metallsøkere i begynnelsen.

 

Kilder

Axelsen, I. 2021: What’s the deal with old things? An exploratory study of attitudes and practices towards certain old things among archaeologists and metal detectorists in Norway. Oslo: Oslo universitet.

Fredriksen, C. 2023: «Funnet med metallsøker i dyrket mark»: En relasjonell studie av norsk praksis overfor privat metallsøking og pløyelagsfunn som vitenskapelig kildemateriale. Trondheim: NTNU.

https://www.kulturminnesok.no/

Thomas, S. & Wessman, A. 2024. Archaeological object interviews as a method to study and engage with finder-collectors, Antiquity 98(400).

Wessman, A. 2023. Med detektoristene i felten – Slik arbeider vi i Bergen. Årbok for Universitetsmuseet i Bergen 2023(28):157-166.

Wessman, A., Thomas, S., Lewis, M., Heeren, S., Dobat, A. S. & Deckers, P.  2023. Hobby metal-detecting as citizen science. Background, challenges and opportunities of collaborative archaeological finds recording schemes, Heritage & Society 16(2):89-108.