— Aino Hosia, Katrine Kongshavn, Endre Willassen –

 

Norske havområder er blant de best studerte i verden, blant annet takket være Mareano-programmet. Det unike biologiske materialet innsamlet i forbindelse med Mareano blir deponert og tilgjengeliggjort for forskning ved de naturhistoriske samlingene til Universitetsmuseet i Bergen.

 

Mareano er et nasjonalt, tverrfaglig program som siden 2005 har kartlagt dybde, bunnforhold, biologisk mangfold, naturtyper og forurensning i sedimentene i norske kyst- og havområder ved å bruke blant annet multistråleekkolodd, videoobservasjoner og fysisk prøvetaking. Dette utføres av Havforskningsinstituttet (HI), Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Kartverket. Videomaterialet og de biologiske prøvene gir verdifull informasjon om økosystemene og det biologiske mangfoldet i havet.

Under Mareano-tokt brukes grabb, epibentisk slede og bomtrål for innsamling av bunnlevende organismer på egnete steder. Disse redskapene dekker ulike deler av bunnmiljøet og får dermed med seg flere grupper bunnlevende organismer. Grabben fungerer ved å synke et stykke ned i sedimentet og jafse i seg et 0.25 m² stort område med alt av mark og andre dyr som har det som sitt hjem. Sleden fanger dyr som reker, mysider og amfipoder som lever i den øverste delen av sedimentet eller svømmer rett over bunnen, mens bomtrålen samler inn primært større dyr som f.eks. svamper som sitter på bunnoverflaten.

 

 

 

 

 

Siden oppstart har Mareano samlet inn biologiske bunnprøver fra hundrevis av stasjoner som dekker store deler av norske havområder (se kart). Dette er den mest omfattende innsamlingen av bunnfauna som noensinne er blitt gjennomført i norske farvann, og det resulterende materialet er helt unikt. For at de verdifulle prøvene skal bli bevart for ettertiden og gjort tilgjengelig for flere forskere, ble det i 2010 inngått en avtale om deponering av Mareano-materiale i de naturhistoriske samlinger ved Universitetsmuseet i Bergen.

 

 

Dette betyr enorme mengder materiale. Prøvene fikseres på ulikt vis; materiale fra RP-sleden går på etanol, fra grabben på 4% formalin, og fra bomtrålen deles i en større-enn-5mm fraksjon som går på formalin og en 1 mm fraksjon som går på sprit. Av dette identifiserer Mareano selv dyrene fra lettfraksjonen av den fineste RP-sleden (det tas to per stasjon), alt over 5 mm fra bomtrål, og grabben. De jobber såkalt «kvantitativt» – det vil si at alle dyr skal registreres, telles og veies – og dette blir tallmateriale for videre analyser. Når Mareano er ferdige med sin bearbeiding og datainnhenting blir de identifiserte prøvene sendt til museet, hvor vi tar vare på et representativt utvalg som blir innlemmet i de vitenskapelige samlingene, tilgjengelig for forskere verden over.

 

 

Resten av «råprøvene» fra tokt går direkte til museet. Dette gjelder da typisk én hel RP-slede, resten av den andre RP-sleden, og en liten delprøve fra hver bomtrål. Av og til får vi også en bitteliten grabbprøve fra en grabb som er montert på kamerariggen – dette er de eneste spritfikserte grabbprøvene fra Mareano, og er ofte veldig spennende for børstemarktaksonomene våre.

Vi sorterer, artsbestemmer og katalogiserer det vi rekker og har behov for fra dette materialet. Dette «bulkmaterialet» (fordi det kommer i bulk, dvs. usortert) er svært ettertraktet i mange sammenhenger, og vi har stadig henvendelser om bruk.

 

 

Prøvene skal altså ikke bare lagres fysisk, men også vurderes, sortereres, identifiseres og katalogiseres. Når vi arbeider konsentrert med en spesiell organismegruppe inviteres gjerne eksterne spesialister til workshops for å bidra til opparbeiding og til å spre sin kunnskap. Og folk er som regel ikke vanskelige å be, siden dette er kjempespennende forskningsmateriale for dem som jobber innen biosystematikk og relaterte forskningsfelt. Fiksering i etanol gjør prøvene godt egnet til genetiske analyser, og artsidentifisert materiale brukes blant annet til DNA-strekkoding av marine virvelløse dyr.

 

 

I oppbygningen av det genetiske referansebiblioteket over arter som finnes i Norge – NorBOL – er Mareano-materialet uvurderlig; flere tusen av prøvene vi har sendt er samlet inn av Mareano. Dette DNA-biblioteket muliggjør bruken av molekylære metoder i biodiversitetsforskning og bidrar til at metoder som meta-strekkoding (hele bulkprøver i en smoothie) og miljø-DNA (DNA filtrert fra sjøvann) kan videreutvikles til bruk i det marine miljø.

Biologiske prøver som tillater både morfologiske og molekylære analyser, og i tillegg er tilknyttet detaljerte miljødata er gull verdt for forskere. Derfor inngår dette materialet i mange prosjekter, alt fra mastergradsoppgaver til doktorgradsavhandlinger, og ikke minst kartleggingsprosjekter knyttet til Artsprosjektet, i inn- og utland.

 

 

Det unike materialet innsamlet av Mareanoe gir økt innsikt i biomangfold i norsk havbunn. Forskere fra Universitetsmuseet har vært involvert i å beskrive flere nye arter for vitenskapen basert på materiale fra Mareano. Eksempelvis kan vi nevne børstemarken Ampharete undecima.  I tillegg har materialet bidratt til ny kunnskap på utbredelsesmønstre for og slektskapsforhold mellom en rekke arter, eksempelvis i ulike kartleggingsprosjekt støttet av Artsprosjektet, og nå helt nylig i doktorgradsarbeidet til en av våre stipendiater hvor prøver fra Mareano har inngått i studier av børstemarkslekten Orbiniella. Arbeidet med Mareano-materialet i de naturhistoriske samlingene er langt fra ferdig – her forventes flere spennende oppdagelser i årene som kommer.

 

Kilder

Videre lesning:

Mareano sin hjemmeside: https://mareano.no/

Holte, B. og Willassen, E. (2016) «Havbunnens skjulte skatter», årbok for Universitetsmuseet i Bergen s. 75-88. Link: https://www.nordisktrykk.no/FLIP/UMB2016-Flip/mobile/index.html#p=76

Bloggposter om Mareano på evertebratavdelingen sin blogg: https://evertebrat.w.uib.no/category/mareano/

 

Litteratur:

Alvestad T., Kongsrud J.A., and Kongshavn, K. (2014) Ampharete undecima, a new deep-sea ampharetid (Annelida, Polychaeta) from the Norwegian Sea . Memoirs of Museum Victoria 71:11-19 Open Access.

Lörz A-N, Tandberg AHS, Willassen E, Driskell A (2018) Rhachotropis (Eusiroidea, Amphipoda) from the North East Atlantic. ZooKeys 731: 75–101. https://doi.org/10.3897/zookeys.731.19814 (Mareano-materiale fra BOLD)

Meca MA, Kongsrud JA, Kongshavn K, Alvestad T, Meißner K, Budaeva N (2024) Diversity of Orbiniella (Orbiniidae, Annelida) in the North Atlantic and the Arctic. ZooKeys 1205: 51–88. https://doi.org/10.3897/zookeys.1205.120300 (link)

Nygren, A., J Parapar, J Pons, K Meißner, T Bakken, J A Kongsrud, E Oug, D Gaeva, A Sikorski, R A Johansen, P A Hutchings, N Lavesque, M Capa, 2018. A mega-cryptic species complex hidden among one of the most common annelids in the North East Atlantic. PLOS one 13(6):e0198356. https://doi.org/10.1371/journal.pone.0198356

Ohnheiser, L. T. & Malaquias, M. A. E., 2013. Systematic revision of the gastropod family Philinidae (Mollusca: Cephalaspidea) in the northeast Atlantic Ocean with emphasis on the Scandinavian peninsula. Zoological Journal of the Linnean Society, 167(2): 273-326.

Willassen E, Westgaard J, Kongsrud JA, Hanebrekke T, Buhl-Mortensen P, Holte B. (2022).
Benthic invertebrates in Svalbard fjords—when metabarcoding does not outperform traditional biodiversity assessment. PeerJ 10:e14321 https://doi.org/10.7717/peerj.14321